Theodor Kallifades, Linda Skuge, Per Naroskin, Johan Svedjedal og Åse Selling debatterte lydbøker under bokmessen i Gøteborg.
Er vi på vei tilbake til leirbålet, der historiene ble muntlig overlevert fra person til person? Spørsmålet ble diskutert under bokmessen i Gøteborg i går.
Lydbøker er i fantastisk vekst for tiden, mens lesningen av tradisjonelle papirbøker og ikke minst e-bøker er i tilbakegang. Hvordan kan det ha seg? Er det fordi lytting er den naturlig måten å ta til seg informasjon?
- Ofte er det lettere å lytte enn å lese, sier forfatter Per Naroskin, som likevel ikke vil avskrive skriften. - Jeg ønsker meg en naturlig måte å veksle mellom å lytte og lese samme bok.
Akkurat dèt er ingen utopi. Allerede i dag har streamingtjenesten Storytel en funksjon hvor man kan lytte på en lybok, for så å hoppe inn akkurat der man stoppet i e-boken. Det er imidlertid slik at forsvinnende få benytter seg av lesefunksjonen. De holder seg til lyd.
Robotisert innlesing
- Det vil bare komme flere og flere lydbøker. Vi beveger oss mot en robotisert lydbokproduksjon, hvor en robot leser opp teksten, sier Åsa Selling, som er forlegger for Bonniers digitale satsning. Svenske Bonnier har mange boktitler som kun produseres digitalt, uten å gå veien om papirformatet i det hele tatt. Det er fremtiden, mener Selling.
At en robot ikke vil være i stand til å lese annet enn monotone ord, er neppe noen hindring. Utviklingen vil kanskje bane vei for gode leseopplevelser også når en maskin står bak.
- "Fargelagte", altså dramatiserte lydbøker, kan være en måte å gjøre det mer spennende på, påpeker Selling.
Neppe annerledes
- Det utvikler seg neppe annerledes skrivekunst, selv om man kun skriver for lydbok, mener forfatter Linda Skugge. Hun har god erfaring med lydbokformatet og har ingen problemer med å forstå at fenomenet brer om seg.
- Lydboken kan få flere til å begynne å "lese", fremhever hun. Dermed senkes terskelen for lesing.
Lytte kan man gjøre hele tiden, nesten uansett hva man holder på med. Men det kan også være farlig.
- Jeg sluttet å lytte til lydbok i bil da jeg kom hjem fra en biltur med en klar formening om hva boken handlet om, men uten å huske noe som helst fra selve bilturen, sier litteratursosialog Johan Svedjedal.
Forfatter Theodor Kallifatides er bekymret for at den gamle skrivekunsten fortrenges av den nye formidlingsformen.
- Hvor er det blitt av storheter som Sartre og Tolstoj i moderne litteraturformidling? De er helt forsvunnet, sier Kallifatides. Kanskje er det en nyutgivelse av klassikere i digitale formater som skal til for å løfte fordums storheter fram i lyset igjen?
Trond Nilsen