Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024.
Resultatene fra Leserundersøkelsen 2024 slippes på Verdens bokdag 23. april. Leserundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977. Årets undersøkelse er den 17. i rekken.
– Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. Forskjellene mellom barn øker.
- Færre foreldre leser for egne barn: I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 er tallet 75 prosent.
- Det er ned 18 prosentpoeng på seks år, og åtte prosentpoeng siden forrige undersøkelse i 2021.
- Samtidig viser Leserundersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før. I 2017 svarte 55 prosent av foreldre at de leste for egne barn minst to-tre ganger i uken. I 2023 er tallet 63 prosent.
– Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.
Færre leser, men leserne leser litt flere bøker
- 81 prosent av befolkningenleste eller lyttet til én eller flere bøker i løpet av fjoråret. I 2021 var tilsvarende andel 83. Nivået har holdt seg stabilt de siste seks årene.
- De som leser, oppgir å lese/lytte til litt flere bøker enn for to år siden: 14,9 bøker i 2023 mot 13,2 bøker i 2021.
- Over en halv million nordmenn er “superlesere”. Det vil si at de leser minst 25 bøker i året.
Bokhandelen når langt flere lesere enn bibliotekene
- Mer enn 50 prosent flere besøkte en bokhandel enn et bibliotek i fjor. 85 prosent av befolkningen besøkte en bokhandel i løpet av 2023. Til sammenligning besøkte 53 prosent et bibliotek. 3 av 10 oppgir at de er innom bokhandelen en gang i måneden, mens under 2 av 10 besøker bibliotek månedlig.
- Det er over dobbelt så mange personer som kjøper bøker enn som låner eller strømmer bøker. 64 prosent av befolkningen har kjøpt bøker i bokhandelen, mens 33 prosent av befolkningen har strømmet lydbøker og 34 prosent har lånt bøker i bibliotek.
- 7 av 10 sier at de kjøpte minst én bok i 2023, det er samme andel som for to år siden. Imidlertid går antall kjøpte bøker ned. I 2021 kjøpte vi i snitt 6,9 bøker, to år senere kjøper vi 5,9 bøker i året.
– Dette viser hvor avgjørende bokhandelen er for å få flere til å lese. Vi må ha bokhandlere der folk er, sier Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.
Vi leser tre av fire bøker på norsk
- 74 prosent av bøkene som ble lest i 2023 var på norsk, mens 23 prosent var engelsk. Tre prosent av bøkene vi leser er på et annet språk. Andelen engelsk har hatt en svak økning på 2 prosentpoeng siden 2021.
- Halvparten (48 prosent) av engelskspråklige bøker kjøpes i norsk bokhandel. Salget av engelske bøker i norsk netthandel er nå like stort som på Amazon.
Flere strømmer, men papirboken er fortsatt størst. Flere bruker begge format
- De fleste leser papirbøker. Totalt er 75 prosent av alle bøkene vi leser på papir, 17 prosent i lydbokformat og 8 prosent e-bok.
- Én av tre i befolkningen sier de bruker en strømmetjeneste til konsum av bøker. Andelen som strømmer bøker, har økt fra 27 prosent i 2021 til 33 prosent i 2023. Blant disse mener over halvparten (51 prosent) at strømmetjenester bidrar til at de konsumerer flere bøker enn før.
- 27 prosent av strømmingen skjer utenfor abonnement, mesteparten gjennom bibliotekenes gratistjenester. Andelen er økende.
Mai Britt Hareide