Kunstneren Tor Wilthill runder 90

Tor Wilthill har et skarpt blikk og sans for detaljer med tegnerens glade farger som kan gå i både dur og moll og noen ganger over i det helt duse og himmelblå. I sitt 90. år er han fremdeles aktiv – i 2019 kommer boken «Vårt vidunderlige Oslo».

Kanskje Wilthill er best kjent for sin tegning fra Slottsplassen i Oslo etter H.M. Kong Olav Vs død i 1991; en tegning som ble solgt gjennom Aftenposten til inntekt for Märtha Louises Fond for handikappede norske barn og som nå henger så å si i norske hus og bygninger over hele verden – bl.a. på Sjømannskirken i New York og hjemme hos Dronningmoren i England. Nærmere to millioner kroner gikk uavkortet til fondet. Originalen henger på Slottet i Oslo.

En uendelighet av akvareller

Tor Wilthill har satt spor etter seg mange steder med sine illustrasjoner og akvareller. Det vil bli en svært lang liste hvis alt skulle presenteres, men nevnes skal likevel: Akvarellen av Holmenkollen kapell etter brannen ble solgt til inntekt for byggingen av et nytt kapell som i dag står ferdig og er i bruk hver eneste søndag, en uendelighet av akvareller fra mange reiser med Wilh. Wilhelmsen-båter og akvarellen fra Trafalgarplassen i London i forbindelse med 50-årsmarkeringen av den årlige julegrana fra Oslo til London. Wilthill har også tegnet svært mange tegninger som er presentert i lokalavisene i Oslo med ledsagende tekst av det aktuelle sted eller den aktuelle bygning. På den måten har både han og avisene brakt mer kultur ut til folket – den kulturen som gjør det mulig å puste i et samfunn som består mer og mer av glass, asfalt og betong. Derfor er Tor Wilthill å regne som en kulturbærer av både rang og klasse.

Noen få farger og penselstrøk

Det er egentlig ingen slutt på det Wilthill har tegnet og festet til akvarellpapiret. Det handler om hundrevis, for ikke å si tusenvis, av akvareller fra fjern og nær for å bringe natur, skjønnhet og minner fram i den enkeltes bevissthet. Og til glede. Glede er kanskje Tor Wilthills fremste stikkord.

– Det kan gjøres med noen få farger og penselstrøk, sier Wilthill. – Men det må være så lik «kladden» som overhodet mulig. Husk likevel på at en akvarell er en akvarell med de følelsesmessige virkemidler og synsopplevelser det gir. Det kan for eksempel ikke sammenlignes med et fotografi. Fotografiet er som det du ser i øyeblikket, mens akvarellen er det følelsesmessige uttrykket som ligger til grunn for synsopplevelsen. Derfor er det nesten umulig å lage to like akvareller. De lages på en måte i nuet.

Titusenvis av innstuderte timer

Tor Wilthill er ellers en kjent og kjær figur i Åsgårdstrand. Der har han sin sommerresidens i et gammelt hus fra 1793 hvorfra akvarellpapir fargelegges og blir til kunst. Dette virker både enkelt og lett, men det ligger titusenvis av innstuderte timer i både form og fargebruk bak et menneske som arbeider tilsynelatende så lett som Tor Wilthill.

– Selve akvarellteknikken lærte jeg i unge studiedager i England, betror Tor Wilthill. På hotellet i Åsgårdstrand har et konferanserom fått hans navn. Hotel Cecil i Oslo var dekorert med hans tegninger, det samme er et rom på Engebret Café – et spisested med lange tradisjoner i Norges hovedstad et kort steinkast fra Akershus festning.

Våkent blikk - og teknikk

Wilthill er innkjøpt av kommuner, kunstforeninger og organisasjoner, institusjoner og bedrifter over hele Norge. Utrettelig nærmer han seg det han skal formidle med blikket. Ikke så skarpt bestandig, men alltid våkent. Og så spør han mye der det er mulig. Spør for å få informasjoner, bakgrunn – og hører gjerne på andres meninger for så å danne seg et hele som han på forunderlig vis skaper til et bilde. Det er dette som kalles kunst; enskjønt hva kunst egentlig er, alltid er diskutabelt. Kunsten skal helst tale til følelsene i oss. Det gjør Tor Wilthills akvareller.

Jeg har reist med Tor Wilthill i Finland, i London og i Polen; alltid med fotoapparatet rundt halsen, alltid med blikket våkent og søkende, med spørsmålet, med nysgjerrigheten. Slikt blir det både akvareller og kunst av. Og han arbeider fort og presist – enten det er en akvarell av et australsk landskap, en skisse fra Bygdøy utenfor Oslo eller et hus i Värmland. Men masseproduksjon er det ikke; alt ligner, og streken er klar som den skarpeste linje.

Man kan si det slik: Ringer du Tor Wilthill en dag og spør om en tegning til et prospektkort, en 60- eller 75-årsgave, et jubileum eller en bok og han får instruksjoner om hva du vil ha – hvordan og hvorledes – har du akvarellen på bordet om noen dager. Det er utrolig hva han både kan og vil få til, og han svikter aldri når det gjelder å glede med sin strek og sine farger. Hvor mye han raderer bort av sin strek før det er ferdig, vet han bare selv.

Det er nesten ikke grenser for hva Tor Wilthill har festet til akvarellpapiret, og han deltar i hele prosessen – fra kjøp av farger og pensler via selve skapelsen til trykking og innramming. Han vil gjerne følge til fra A til Å for å sikre kvaliteten.

Vårt vidunderlige Oslo

Det er noe av dette som ligger bak boken «Med hilsen fra Oslofjorden» – som han utga på forlaget Grøndahl Dreyer i 1997 sammen med sin venn Egil Mørk, som står for bokens tekst. Wilthill har tegnet kjente og kjære steder langs fjorden som ligger og skinner om kapp, mens Mørk har satt en informerende tekst til hvert bilde. Det er blitt en meget sjarmerende trykksak. Wilthill/Mørk har også gitt ut boken «Med hilsen fra Lindesnes til Verdens Ende». På toppen av det hele har han laget en nydelig bok med Oslo-tegninger – «Med hjertet i Oslo» – boken «Vårt Oslo» og boken «Vårt vidunderlige Oslo» – de to siste sammen med Jørn-Kr. Jørgensen.

H.M. Kong Harald V har dekorert Tor Wilthill med sin fortjenstmedalje.

Tor Wilthills akvareller lever videre gjennom tusen penselstrøk på akvarellpapir som rammes inn og som finner sin plass i våre hjem til glede, hygge og øyets fryd.

Jørn-Kr. Jørgensen