Mange vil hjelpe – og motivene for å hjelpe er ofte svært ulike. Noen hjelper av egoistiske grunner, noen fordi sjelen deres tvinger dem til det og noen fordi de rett og slett har for mye.
Jeg har tenkt litt over dette, og kommet fram til at det er langt mellom den totalt uselviske hjelpetrangen. Et eller annet motiv finnes hvis man bare leter etter det.
Men hva vi kan gjøre? – Jeg tør foreslå noe så enkelt som fjernadopsjon som en klok handling. Noen er veldig imot individuelle fjernadopsjoner, men jeg støtter dette. Det skaper kontakt og mening for begge parter, og selv har jeg vært med i fjernadoptivorganisasjonen Marys Venner som arbeider i forhold til Sri Lanka, Thailand og India.
Gjennom Marys Venner kan man få individuelle kontrakter og virkelig kontakt med et barn på den andre siden av jordkloden. Jeg husker meget godt da jeg en gang var sammen med en gruppe fjernadoptivforeldre i Sri Lanka. En gartner fra Trondheim hadde endelig funnet sin fjernadoptivdatter, og selv om han ikke kunne en stavelse av sin ”datters” språk, snakket de sammen på en måte som best kan forklares som hjertets esperanto. Det var et nydelig møte.
Gartneren er dessverre død, men under den brennende solen i Sri Lanka går det ei jente som fikk en helt ny fremtid takket være en handelsgartner fra Trøndelag.
Og slik kan ring på ring dannes i det store verdensbildet og bli til mening for alle som vil hjelpe. Andre kan finne andre måter; kreativiteten bør være stor på dette området i Norge; verdens rikeste land.
Marys Venner har følgende hjemmesideadresse for den som vil vite mer: www.marysvenner.no. Og endelig: Jeg ville ikke ha turt å anbefale dette arbeidet hvis jeg ikke hadde vært mer enn 100 prosent sikker på at alt denne organisasjonen står for og arbeider med holder vann. Jeg har sett organisasjonens arbeid på nært hold mange, mange ganger, jeg har besøk deres barnehjem og institusjoner og jeg har sett og opplevd arbeidet på nært hold. Det anbefales på det varmeste, og det er med på å gi mening til livet.
Og vet du hva? Støtter du arbeidet er det ikke utenkelig at det en dag dumper et brev fra nettopp ditt fjernadoptivbarn ned i din postkasse. I vår tid er avstanden mellom hjertene blitt svært kort. Heldigvis!
Jørn-Kr. Jørgensen