Ensomhetens smerte er en nesten uforklarlig tilstand som går på de eksistensielle behov og ønsker i oss, det som skaper mening i oss og som gjør at vi vil leve – og leve videre.
Den østerrikske psykiateren Viktor E. Frankl har blant annet skrevet boken ”Vilje til mening”. Her forteller han om nødvendigheten av å skape en mening i livet for å leve. Den som ikke finner denne meningen – i større eller mindre grad – kan fort komme til å oppleve ensomhetens smerte. Den er vond.
De som forstår seg på slike ting forteller at ensomhet er vårt samfunns største sosialmedisinske problem, og mange skritt på veien er nok dette riktig. Folk er ensomme i byer, på tettsteder og i grendestrøk. Utrolig nok. Det er jo så mange mennesker, så hvorfor skal noen være ensomme?
Hos Viktor E. Frankl handler det om ”her og nå”. Meningen i øyeblikket; ikke øyeblikkets tilfredsstillelse, men øyeblikkets mening. Her ligger forskjellen og utfordringen.
Jeg har ofte tenkt at isteden for at det sitter for eksempel hundre mennesker ensomme i en boligblokk en fredag og ser på TV, kunne 50 av dem gå inn til de 50 andre og sitte sammen og se. Da hadde man også en å dele gleden og diskutere forargelsen med. Det hadde vært et stort fremskritt over en kaffekopp eller to.
Det samme kunne alle som chatter med hverandre på Internetts ulike chattekanaler gjøre – treffe hverandre ansikt til ansikt til et gedigent selskap. Da ville ikke ensomhetsfølelsen bli så trykkende og så vondt. Jeg garanterer det. Men det forutsetter at man er den man har utgitt seg for å være.
Men noe ensomhetsfølelse skal vi ha. Den lærer oss å sette pris på samværet med andre. De som er så ensomme at de mener at de ikke klarer å leve, klarer det nok, men smerten de opplever inne i seg er ofte knugende og til tider også lammende. Det er som en slags verkebyll det aldri går hull på, og rastløsheten herjer i ens tanker og sinn. Det som gir ro er ofte en slags utagering.
Det å være menneske og å ta seg selv på alvor, er en jobb i seg selv. Det krever innsats og omtanke og kjærlighet til seg selv.
l En dag leste jeg på Facebok: ”Skuffelser er en del av livet. Men livet tilbyr også glede og skjønnhet. Legg merke til det positive – nyt de små tingene. Stress ikke etter å bli best i andres øyne, for lykke finnes ikke der. Lykken kommer av å være seg selv, helt! Se smilende ansikter, kjenn regnet, føl vinden, lukt – livet er herlig! Bruk hjertet som et kompass, ditt sinn som kart – og sjelen som din guide. Da vil du aldri rote deg bort.”
En god tankegang og gode leveregler.
Jørn-Kr. Jørgensen