Dette er dikt som er lette å kjenne seg igjen i, og som sier mye med få ord. De er skrevet med innlevelse og sanselighet. Diktene er på sett og vis lett tilgjengelige, men går likevel i dybden og gir etterklang i sinnet. Diktene byr på en allmenngyldig tematikk, og er utført med både varhet og fylde.
- Dette med å skrive dikt er noe som har ligget der helt fra barnsben av. Når jeg skrev dikt som barn var det helst i skolesammenheng. Jeg gikk på en todelt landsens skole, og en av lærerne hadde nok særskilt blikk for det jeg skrev, og sendte dikt og stiler inn til Norsk Barneblad, som alle vi barn leste på den tid. Jeg fikk dikt på trykk der i to omganger, og det var stor stas, sier forfatteren av boken Mjukt, Gurid Bergem.
Et vakkert mor/datter-prosjekt
Flere av diktene har vakkert følge av datteren Åsa Bergems fotografier.
- Boken er blitt til i samarbeid mellom meg og datteren min, Åsa Bergem, som er fotograf og har ni bilder, inkludert forside, i samlingen. Hun har bakgrunn fra kunst- og fotoskoler, og fordi jeg liker bildene hennes så godt falt det naturlig at vi gjorde dette sammen.
Gurid Bergem (f.1947) vokste opp i Tingvoll på Nordmøre. Som 20-åring flyttet hun til Oslo, og bor nå i Drøbak. Hun er utdannet bibliotekar og psykolog, og har mer enn 30 års praksis som terapeut. Hun hadde sine første dikt på trykk i Norsk Barneblad som 11-åring. Mjukt er hennes første diktsamling.
Åsa Bergem (f.1978) vokste opp i Oslo. Hun bor fortsatt i hovedstaden, der hun arbeider som fotograf i eget fotostudio. Hun er ofte å finne i andre land, hvor hun streifer omkring med kameraet sitt, på jakt etter nye eventyr og bilder.
- Jeg skrev i ungdommen også, og fikk gode tilbakemeldinger, og fikk slik en trygghet på at dette var noe jeg behersket. Men så kom voksenlivet, med utdannelser, krevende jobber og barn, i det hele tatt travle år, og dette med skriving kom helt i bakgrunnen. Men i alle år lå det der og "trykket", som noe uforløst. Jeg fikk tilfredsstilt noe av behovet ved at jeg alltid hadde en skjønnlitterær bok på gang, enten romaner eller dikt. Jeg har alltid vært en "boksluker". Og jeg skrev dessuten sanger, og har en hel bunke, som har kommet venner og familie til gode, ved diverse feiringer, sier Gurid Bergem.
Det er i de siste årene at diktene har tatt form. I og med at hun måtte trappe svært ned på jobbing på grunn av helseproblemer, og dermed fikk mere ro, kom plutselig en bølge av kreativitet, og det ene diktet etter det andre dukket fram. Diktet "Det forunderlege", som kommer nest sist i samlingen, handler om nettopp dette.
- Jeg må ha ro og overskudd for å kunne skrive, og helst være i naturen, den er min inspirator nummer en. Drivkraften til å skrive har som sagt alltid ligget der, og er et behov som kommer innenfra.
- Men det å skulle prøve å utgi kjentes som et stort steg for meg. Det var ytre omstendigheter som ble forløsende og likevel fikk meg til å samle diktene og sende dem til forlaget.
Nære venner har lest mange av diktene, og de har likt dem godt og oppfordret henne til å forsøke å få dem utgitt, og det har jo hatt sin virkning.
- Det avgjørende puffet fikk jeg fra min gamle venninne Kjellrun, som er svært skrivekyndig. og som jeg har stor tillit til på det området. Da hun skrev til meg: "Dette er bra! Dette må du utgi!", tenkte jeg for alvor, ja, kanskje. Sammen gikk vi igjennom diktene, og hun ga meg nok den ekstra selvtilliten jeg trengte for å våge meg utpå, fortsetter hun.
- Dikt er jo på en måte hjertets og følelsenes språk, og diktene jeg har skrevet har sprunget ut fra en sterk følelse, opplevelse eller erkjennelse. Det er en kreativ, og ikke hodestyrt prosess, og dermed kommer det som kommer..
- Flere har sagt til meg at de setter pris på at diktene mine er så lett tilgjengelige, blant annet fordi de finner mye av samtidens poesi nokså tungt tilgjengelig. Dette er mennesker som har et sterkt forhold til litteratur, så derfor tenker jeg at diktene holder mål selv om de ikke er så tunge å forstå. Det er vel ikke det det kommer an på. Jeg liker å skrive enkelt og presse ned til korte setninger.
I en verden der harde verdier er så rådende, trenger vi de mjuke verdier. Tenk på en person som Dalai Lama, hvilket inntrykk han gjør med sin vennlighet og sin varme opptreden, og hans evne til dialog og forståelse gjør et så langt større inntrykk enn steilhet og uforsonlige holdninger. Det samme kan man si om Prøysen.
- Tittelen Mjukt bare slo ned i meg, og satte seg der, og kjentes ikke mulig å endre på. Jeg ble advart mot den av noen, de mente at den lett kunne oppfattes litt tannløs og kanskje gi litt bismak av føleri. Den advarselen gjorde meg litt trassig, og konsoliderte meg på at jeg vil slå et slag for det mjuke. Det mjuke for meg handler ikke om sentimentalitet og svakhet, men om den særegne kraft som de mjuke verdier innehar. Mitt siste dikt i samlingen, diktet "Mjuk", handler om dette. Dessuten passer tittelen Mjukt til diktene mine, og selve ordet Mjukt har en poetisk klang, med styrke i seg. Noe helt annet enn mykt, sier hun videre.
- Det å finne bilder som passet til samlingen, men som ikke skulle være med å overtolke diktene, var krevende. Jeg ville at bildene bare skulle være et lite følge til diktene, men ikke et altfor tydelig følge. Jeg har et håp om at boka skal nå fram til mennesker som finner noe i dikt og bilder som berører og treffer dem på en eller annen måte, avslutter Gurid Bergem.
Carsten Flo