Flere steder i Riska kan vi se gamle veistubber som synlige bevis på hvor veiene gikk før. At veier har skiftet traseer er en del av utviklingen. Nå kommer en bok om veiene i Riska.
- I et historisk perspektiv er utsagnet "alt var bedre før" ofte brukt. Om du blir med oss på en tur langs veier og stier i Riska så ser vi nok at det har vært en utvikling til det bedre hva veistandarden angår, sier Brit Sissel Todnem, som er redaktør for boken Langs veiene i Riska, som utgis av Riska historie- og museumslag.
Boken inneholder en spennende blanding av historisk stoff fra bygda.
- Når vi nå først er på tur langs veiene benytter vi anledningen til å ta noen avstikkere og gir leserne historiefortellinger om blant annet vanføreheimen Fjordsyn, handel på Li, samt bygdas skolehistorie. Vi forteller historien om Riska Aldersheim, som nå er overtatt av kommunen, foruten familiehistorien om gården og sommerbåten «M/S Sletten», sier Todnem, og tilføyer som prikken over i-en:
- Den ærverdige og fredede damen Riskafjord II er kommet hjem etter å ha vært borte fra bygdebildet over lengre tid. Historien om verftsoppholdet fortelles av Bengt Egil Elve, smiler redaktøren, og tilføyer at bygdas 150 år gamle stolthet pryder forsiden på boken.
Utenom sjøveien, er det ikke mange veiene ut av Riska. Med den store utbyggingen som har skjedd, har veiene endret seg.
Ikke bare "kvednå"
Kverna i Frøylandsbekken var i mange år det man forbandt med Riska historie- og museumslag. Men laget har vært svært aktivt de siste årene, og siden 2008 har man gitt ut bøker med lokale historiefortellinger hvert år.
- Det var Tom Gaudland som mente at det burde være interesse og historie nok i bygda til å utgi bøker med den lokale historien. En økende interesse og arvelig belastet for historieformidling, har gjort at jeg har vært redaktør for samtlige bøker vi har gitt ut siden 2008, sier Brit Sissel Todnem.
Historielaget er avhengig av bidragsyterne. Bøkene som utgis forfattes av et dusin personer, som leverer artikler innen ulike interesseområder.
- Det er tilgangen på artikler som er avgjørende for hva som blir tema for boken. Vi får tilsendt bidrag, i tillegg til at vi henvender oss til bestemte personer som vi mener kan ha noe å formidle. Tittelen på boken kommer som oftest nokså sent i prosessen, selv om den nok ligger og surrer i bakhodet helt fra starten. De fleste har nok oppdaget at vi liker å ha ordet Riska med i tittelen. Årets bok markerer også flere jubileer og milepæler, hvor det viktigste kanskje er at Riskafjord runder 150 år, understreker redaktøren.
Mangfold
Brit Sissel Todnem mener at historiske begivenheter har vært med på å forme bygda.
- Jeg er oppriktig glad i bygda. Drivkraften bak alle bøkene jeg har vært involvert i, er et oppriktig ønske om å formidle historiefortellinger fra lokalmiljøet. I historielaget tar vi vare på fortiden og nåtiden for fremtiden, fremholder Todnem.
- Generelt gjennom alle våre bøker ønsker vi å få dokumentert og delt den lokale historien. Vi vil vise mangfoldet av historiefortellinger.
Hun skriver ikke mye selv i bøkene, men jobber aktivt med oppfølging av forfattere, redigering av kapitler og korrekturlesing.
- Det blir mange hyggelige kaffebesøk hos forfatterne gjennom prosessen til en ny bok. Noen av artiklene har vi kanskje hatt liggende over en tid for at det skal passe inn i et bestemt tema. Hver bokutgivelse er spennende, det å ta den første boken ut av esken er spesielt. Så er jeg spent på mottakelsen. Vi håper jo at mange vil kjøpe boken, smiler redaktøren, som i år har vært ekstra tidlig ute med å promotere bokprosjektet.
- Vi har allerede hatt presentasjon av veier og stier, et samarbeid med programkomiteen for Riska gamle kirke. Første torsdagen i november har vi bedt venneforeningen for Riskafjord II om å presentere alt som er gjort med den ærverdige damen under restaureringen.
Under mandagstreffet på museumshuset 29. september hadde vi besøk av Oddrun Dehli fra Vita Veritas. Hun holdt foredrag om "Arven alle kan dele, om viktigheten i å dokumentere sin livshistorie til etterkommere". Det er akkurat det vi holder på med, og som jeg håper vil være til nytte og hygge for generasjonene etter oss, avslutter Todnem.
Carsten Flo