Forfatteren forsøker å skrive slik at det skaper bilder i leseren, bilder som kan skape assosiasjoner. Med arbeidstittelen ”Bryggekanten”, det første diktet i boken, ble utfordringen å velge ut relevant materiale som fulgte en tråd som bygger på relasjoner, ro og bevegelse. Derfra ble det jobbet mye for å videreutvikle denne tråden.
-Jeg har mye på lager og skriver hele tiden, sier forfatter Morten Hauger, som etter hvert endret tittelen til Lyder i stillhet. Boken er skrevet sammen med illustratøren Bente Fønnebø.
Morten Hauger (f. 1948) bor i Oslo, har to voksne sønner og er bestefar. Han er utdannet organisasjonssosiolog, og ansatt som seniorrådgiver ved NAV Arbeidslivssenter Akershus, og arbeider med inkluderende arbeidsliv (IA) i virksomheter. Han har skrevet dikt siden 2002, og har fremført lyrikk på flere kulturscener. Lyder i stillhet er hans debut som lyriker.
-Fra 2002 har jeg skrevet dikt og enkelte fortellinger. Det er blitt godt over tusen dikt. Tanken på å utgi en bok formet seg langsomt - fra en beskjeden drøm som jeg glatt avviste, til en beslutning om å sende inn manus til noen forlag. Bente Fønnebø, illustratøren i boken, hørte meg lese dikt noen ganger. Hun spurte om jeg hadde flere dikt om samspill med andre mennesker, om dynamikk i forhold. Hun støttet meg og ble med for å se på materialet for at jeg skulle lage et manus. Diktene er satt sammen slik at det knyttes en fortelling til teksten. Dermed kan boken også betegnes som en diktroman. Arbeidet tok to år, fortsetter han.
-Som mange andre mennesker har jeg et uttrykksbehov. Intensjonen er å berøre leseren/lytteren med tekst. Når jeg har gjort opplesninger på en og annen kulturscene, 50-årslag eller julebord har jeg gjennom noen år fått spørsmålet: Når skal du utgi dette som bok? Vel, jeg er klar nå. Jeg skriver om allmenngyldige livserfaringer. Inspirasjon i det særegne hos mennesker angår gjerne generelle livserfaringer, forteller Hauger.
Boken har et allment budskap. Den henvender seg til kvinner og menn, single og par, i alle aldere og livssituasjoner, lesere som tør å gå inn i forhold, lesere som søker refleksjoner og speilinger av sine egne unike erfaringer. Lyder av stillhet kom opp helt til sist i utviklingen av manuset. Det er tittelen på et dikt han liker svært godt. Balansen mellom tegningen på forsiden og tittelen ble spennende.
-Diktet ”I dag, i går, i morgen …” føler jeg representerer boken min bra.. Det løfter frem nærhet og distanse i forhold, omgitt av natur og samfunn.
-Jeg liker Bentes bilder. Med utgangspunkt i tekstene har Bente kommet med et bredt utvalg av illustrasjoner. Sammen har vi trukket frem aktuelle illustrasjoner og plassert de i teksten. Det gjorde vi i flere omganger. Til sist kom hun opp med et revidert oppsett av illustrasjoner – og der satt det. Hun har også vært en inspirasjon og konstruktiv kritiker av tekstene i manus. Noe har jeg sett klarere med hennes blikk, noe har jeg lyttet til – noe har jeg avvist, og noe har vi kastet ut i full enighet, sier han videre.
Bente Fønnebø (f. 1955) er høgskolelektor i kunstfag ved Institutt for barnehagelærere, Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har illustrert en rekke bøker, deltatt på høstutstillingen flere ganger og har et tjuetalls separatutstillinger bak seg. Illustrasjonene til denne boken er utført i blyant, kull og tusjlavering.
-Det beste ville vært om de personene som leser boken, ser på illustrasjonene, lar seg berøre av diktromanens innhold – og dveler ved materialet. Det er spennende å se om jeg klarer å nå frem til aktuelle lesere i bokform.
-Det er en glede å skrive. Å skriver er å undersøke, søke under. Med årene har jeg skrevet mer og mer. Nå finner jeg lett inspirasjon i stoff jeg leser, hendelser i dagliglivet, i samtaler, i dans, på T-banen, på motorsykkel, etc. Vi får se om dette kan føre til et nytt manus – kanskje en lydbok? Joda, det hadde vært artig! Ved å plukke ut dikt, skrive nye og sette de sammen i en handling, oppsto for meg en ny dimensjon ved diktene. Ja, til det å skrive dikt .
-Diktopplesning, gjerne supplert med gitar, erfarer jeg som en god måte å formidle mine dikt på. Ved å samle diktene i en bok kan jeg kanskje nå frem til andre mennesker og slik skape et intimt og stillferdig møte ved innholdet, avslutter han.
Carsten Flo