Det er ingen spøk å bestemme navnet til et nyfødt barn. Navnet skal normalt følge oss fra vugge til grav. Gud og engler når ikke fram overalt, og de fenger ikke nødvendigvis når en debuterende skribent skal få antatt sitt første manus. Hvorfor ikke legge denne oppgaven ut på anbud? Storefugl, til forveksling lik en stork med fartstid fra babybyltutleveringsbransjen, og Lillefugl selvfølgelig, tar navneoppdraget.
- Den opprinnelige teksten til navneboken ”Du og Storefugl – og Lillefugl, selvfølgelig!” ble unnfanget for mer enn ti år siden da jeg skulle være gudmor ved dåpen for min niese. Jeg ville lage en rørende historie som viste hvor glade vi alle var i henne da hun så verdens lys. I erindringen hadde jeg et heller trøblete forhold til mitt eget navn: min mor ville jeg skulle hete Turid mens far holdt på Rigmor. De samlet seg til slutt om Cathrine, men naboen uttalte navnet feil. Dermed endte jeg opp med å hete Wenke, forklarer forfatteren Wenke Lykke Bøe (f.1965).
Da hun på oppfordring fant tilbake til den gamle framførelsen med tanke på en bokutgivelse, gjorde hun to vesentlige endringer: Gud og engel måtte vike for Storefugl og Lillefugl. Dessuten trengte hun en dyktig tegner som kunne fange opp stemningen i navnedramaet hun la opp til.
- Kanskje Gud og kristendom blir oppfattet som for alvorlig og strengt? Dessuten har så vidt jeg vet Gud i våre dager aldri hatt som oppgave å styre med navn; det passer mye bedre for min nonchalante Storefugl. Den flyr blid og medgjørlig vidt omkring på let etter hvem den skal gi navnet til og forhaster seg ikke.
Storefugl ser ut som om den har vært på ranglefest dagen i forveien, bustet på hodet og halvsløv i blikket, men likevel med en slags glorie rundt hodet når den skal starte på sin navneutflukt, og nesten som en oppstanden gud når den finner kimen til fosteret i mors liv som venter på det tildelte navnet. Sannelig dukker det også opp en engel bak en sky like før Lillefugl leder Storefugl inn på rett spor.
- Jeg er veldig glad for at den kjente grafikeren Øivind S. Jorfald satte pris på fortellingen min og ville være med på laget. Hans første skisse av Storefugl var akkurat slik jeg hadde sett den for meg i hodet mitt. Det er svært viktig å dvele ved illustrasjonene og la fantasien løpe. Boken skal ikke leses for fort. Man skal sette seg ned og tenke over hva man ser. Ta seg god tid med barnet man leser for. Husk at det går måneder og år før Storefugl finner barnefrøet som skal få navnet den flyr rundt med. Jeg tenker meg at det er forutbestemt, sier Wenke Lykke.
- Jeg blir utrolig inspirert av mine egne og andres barn. Barn og ungdom har en unik måte å være tilstede på. Navnet blir som et ankerfeste i tilværelsen deres og skal bidra til å styrke selvfølelsen. Vi må skjønne hvor viktige barna våre er. Jeg har veldig vondt av barn og ungdom som har det vanskelig, fortsetter hun.
Forfatteren ønsker å se eksempler på at ”Du og Storefugl – og Lillefugl, selvfølgelig!” blir med på en reise i barnets oppvekst og etter hvert bærer preg av å være flittig brukt.
- La barna få rable i den, skrive i den og lime utklipp og bilder i den, oppfordrer hun. Tross alt så handler boken om nettopp ditt barn.
Men først må boken finne sine forventingsfulle kjøpere.
- Jeg er skikkelig stolt av ”Du og Storefugl – og Lillefugl, selvfølgelig!” og strålende fornøyd med fruktene av mitt samarbeid med Øivind S. Jorfald. Nå skal jeg aktivt ut å markedsføre den. Barnehagen hvor jeg har jobbet har alt fått et helt sett av den i hyllene sine, avslutter Wenke … eller var det Turid, Rigmor eller Cathrine det skulle ha vært?
Hun minnes fortsatt foreldrenes langdryge navneprosess når hun treffer barn og voksne som bærer et av fornavnene hun ikke fikk. Men framtiden er viktigere: Hun legger fiffige planer om å la Storefugl og Lillefugl fly ut på nye eventyr.
Christian W. Holst