Livet er ingen lek når det mennesket du strekker deg etter, viker unna, og du blir ulykkelig blant de lykkelige. Du har havnet nær nullpunktet på en velværeskala og sliter med ditt selvbilde etter å ha gått på en smell. Men hva om det ikke finnes skiller eller klasser å bli målt og veid etter? Hva om vi alle strever eller slentrer rundt i den samme sirkelens bane?
Novellesamlingen ”På den andre siden av bordet” til debutanten Renate Ødegaard Rognmo
(f. 1973) belyser noen av disse temaene sett fra ulike synsvinkler.
– Min drivkraft til å skrive er et ønske om å formidle situasjoner i tilværelsen vi kan gjøre noe med. Jeg vil gi av meg selv til leseren og skape nærhet. Inspirasjonen henter jeg i naturen, fra andre mennesker, i mitt eget liv, hos Gud, men først og fremst i kjærligheten, sier Rognmo.
Da hun hadde skrevet det som skulle bli tittelnovellen i boken, ble hun fast bestemt på ikke å gi seg før et helt manus var klart for utgivelse.
– Da jeg holdt på med "På den andre siden av bordet", var jeg i en situasjon i livet som både var tung og mørk for meg, men samtidig lærte jeg mye om meg selv og min evne til å fokusere positivt. Det er noe av dette jeg vil bringe videre til andre, fortsetter Rognmo.
I novellen ”På den andre siden av bordet” grubler hovedpersonen over hvorfor hun har fått det så vanskelig, hvorfor hun kjenner en slik bunnløs dysterhet. Ute skinner solen. Det kunne ha vært en perfekt dag for alle unntatt for henne. Da er det hun oppdager i lysskinnet fra dagen utenfor at bordet i værelset er rundt; det finnes ingen feil side.
– En annen novelle som betyr mye for meg, er "Sterk". Den er spesiell fordi jeg beskriver sterke kvinner generelt, og dessuten fordi den også er en personlig påminnelse til meg selv om å ikke gi seg når det stormer som verst, forklarer Rognmo.
Siden handlingen i novellene i stor grad foregår på følelsesplanet, spiller hun på sitt eget emosjonelle register og bruker egne erfaringer, men mye er også oppdiktet. Novellene har en underliggende oppfordring om å være ærlig i forhold til egne følelser, åpne opp og analysere seg selv. Hun vedgår at det var tyngre å skrive om følelser enn hun hadde trodd på forhånd.
– Jeg var fast bestemt på å ville bruke av meg selv for å få fram mitt budskap. Dermed var ytterpunktene og det nære noe jeg bare måtte venne meg til, sier hun.
Hun har vært bevisst på det dramaturgiske for å holde fast ved leserens interesse fra begynnelse til slutt ved valg av ord, bilder, metaforer og symboler. Et sted oppfører novellefiguren seg som en løvinne, mens hun i neste novelle er et solid tre med dype røtter.
Hennes eierforhold til boken er av det klassiske slaget, men om mulig enda sterkere for henne enn for andre:
– Det var en veldig merkelig opplevelse å være ferdig. Det kjentes både godt og skremmende å måtte gi fra seg ”barnet sitt”, avslutter hun.
Renate Ødegaard Rognmo har en bachelorgrad i sosialantropologi, har jobbet innen psykiatrien, men er nå ansatt i en barnehage.
Christian W. Holst