Klimadebatten toppet seg i 2007 da Al Gore fikk Nobels fredspris for sitt arbeid med klimaspørsmål. Siden har temaet hatt synkende interesse. Med boken Åndenød har Knut Kvalvågnæs skapt en fiktiv framtidsvisjon som han håper kan bidra til å få saken opp på dagsorden igjen.
Året er 2088. Menneskene på kloden lider av pustebesvær forårsaket av flere hundre år med forurensning i den industrielle tidsalder. Det er en verden som neppe noen av oss vil ønske å oppleve. En verden veldig forskjellig fra dagens, men en verden som kan bli realitet om vi ikke er oss bevisst på energibruken vår - hva slags energi vi bruker og hvordan vi bruker den.
Forfatteren bør vite hva han snakker om:
- I hele mitt arbeidende liv har jeg jobbet med miljøvern, forskning og forvaltning. Essensen av alle erfaringene mine har jeg lagt til grunn i en framtidsstudie av hva som i verste fall kan skje. Jeg overdriver litt, men det er jo det som må til for å få folk til å forstå hva som kan komme til å skje om vi ikke gjør noe med miljøet, forklarer Kvalvågnæs.
Miljøvern et overskuddsfenomen
Forfatteren tror lokaldemokratiets litt snevre syn på kortsiktige utfordringer forhindrer oss i å gripe fatt i de langsiktige utordringene knyttet til miljøet:
- Et viktig element er politikernes prioriteringer, både på nasjonalt og lokalt nivå. Behov knyttet til helse og skole er øyeblikkelige, mens spørsmål knyttet til miljøvern lett blir flyttet til neste dag, så til neste dag igjen, og så videre. Når den gamle kvinnen på aldershjemmet lider og har det vondt, så blir det førsteoppslag i avisene. Miljøvern kan vente en dag til, et år til, ti år til, og så etter femten år så ser vi at verden har blitt annerledes enn det vi ønsker oss, advarer Kvalvågnæs. Han mener miljøvern er noe vi driver med når vi har overskudd til det, noe vi kan diskutere på ”full mage”. Til syvende og sist blir miljøvern ofte salderingsposter på alle forvaltningsnivå, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, mener han.
Ble selv saldert
Som en god illustrasjon på sitt eget poeng, ble Kvalvågnæs førtidspensjonert fra sin jobb som miljøvernleder i Fræna kommune mot sin vilje.
- Kommunen skulle spare penger, og da ble miljøet en salderingspost. Så jeg ble selv truffet med full tyngde av det jeg påstår skjer, sier forfatteren med en viss ironi. Kvalvågnæs er cand. Real. i marin zoologi, har jobbet tretten år på Norsk Institutt for Vannforskning (NIVA), to år i FN-organisasjonen FAO (Food and Agricultural Organization of the United Nations), to år i Miljøverndepartementet, foruten nevnte jobb i Fræna kommune. Han er videre opptatt av at rikdommen, og dermed også handlingsrommet, til norske kommuner er svært skjevt fordelt:
- Kraftkommunene har anledning til å snu seg rundt når det trengs, mens kommuner som ikke har store inntekter fra kraftproduksjon må suge på labben for å få det til.
En dose kjærlighet og dramatikk
Kvalvågnæs karakteriserer selv boken Åndenød som en spenningsroman med et alvorlig samfunnsmessig tilsnitt. Med tanke på temaet, må nødvendigvis boken ha et visst perspektiv. Derfor har forfatteren latt handlingen strekke seg over fire generasjoner. Det går fra våre dager og fram til år 2088, og Kvalvågnæs lokker med at historien selvsagt også er krydret med doser av både kjærlighet og dramatikk.
Redaktør -