Lillian Bergljot Fredriksen
Slageren «La oss leve for hverandre» med trøndergruppen Gluntan hang på manges lepper tidlig i 1960-årene. I et mor- og datterforhold fra samme tid er det akkurat det motsatte som skjer. Den enslige moren lar sin bitterhet gå ut over datteren ved gjentatte ganger å la henne få høre at hun skulle ha blitt slått mot pottekanten straks hun ble født.
Datteren er dyktig til å holde en ytre fasade, men sliter med selvbildet sitt til langt opp i voksen alder. Endelig gjør hun bestemorens livsmotto, om at livet kan bli bra hvis vi vil det selv, til sitt eget og kommer ut av mørket.
«Ut av mørket» er også tittelen på selvbiografien til Lillian Bergljot Fredriksen (f.1961). Hun har tidligere utgitt to bøker i en helt annen sjanger: serien om Huldra og LitjKari.
¦ Jeg fikk ideen til å fortelle min historie for omtrent 15 år siden, men var redd jeg ikke ville klare det. Jeg hadde et sterkt behov for å la det bli kjent og forstått hvorfor jeg gikk rundt med arr på underarmene. Jeg ville sette ord på grunnen til at jeg skar meg opp, men den gangen turte jeg det ikke. Det var tabu, ingen snakket om det, og jeg trodde jeg var gal. Fremdeles er det få som våger å stå fram i lyset. Mitt budskap «Med ut av mørket» er at alle andre som har det tungt, skal vite at de ikke er alene. Jeg vil bidra til å gi dem håp. Det er også viktig at de som er friske, bedre kan forstå årsakene til psykiske lidelser, sier Fredriksen.
Hun tok mange runder med seg selv før hun bestemte seg for å gi ut biografien. Hun tenkte på hvordan hennes øvrige familie ville reagere, men først og fremst måtte hun ta hensyn til sin mor.
¦ Hun er pleiepasient med alzheimer og vet heldigvis ikke noe om dette. Dersom hun hadde vært frisk, hadde jeg aldri villet såre henne ved å utgi denne boken. Det hadde ikke vært rettferdig; vi kan aldri rette opp fortiden, sier hun.
Hun vil gjerne understreke at det mentalt umulige kan bli snudd til å være mulig.
¦ Tittelen «Ut av mørket» dalte med ett ned i hodet mitt da jeg satt på trikken for mange år siden. Jeg synes den sier alt om meg. Jeg opplever at jeg var fanget i et mørke jeg aldri trodde jeg skulle klare å frigjøre meg fra. Etter mange år med hjelp og bearbeiding, klarte jeg det likevel, fortsetter Fredriksen.
Hun har lagt et stort arbeid i å sortere egne minner fra fortiden og fått tilgang til offisiell dokumentasjon om hennes foreldre fra årene før hun ble født. Hun skjønte at hun måtte sette seg inn i sin mors verden for å fatte hvordan hun ut i fra egen elendighet og sorg ikke kunne klare å være en god mor. Hadde hun fått hjelp, ville nok situasjonen vært annerledes. Da det så som verst ut for henne selv, var hun antakelig enda lengre nede enn moren.
¦ Jeg satte lokk på tanker og følelser rundt min vonde oppvekst da jeg ble mor. Det var først da mine barn ble store, at jeg fikk tid til å være alene med meg selv. Da begynte lokket sakte, men sikkert å gli opp, og som en giftgass tok fortiden, fylt med sinne og sorg, full kontroll over meg. Etterhvert fikk jeg fysiske smerter over hele kroppen og ble til slutt så psykisk syk at jeg måtte slå hull på meg selv ved å kutte meg opp slik at smerten kunne renne ut. Jeg har faktisk fått slengt etter meg at slike som meg burde blitt skutt eller stilt ut på torget til skrekk og advarsel som en byrde for samfunnet, utdyper hun.
Lillians Bergljot Fredriksen har solt seg i suksess og fått rosende omtaler for sine to barne- og ungdomsromaner. Det har brakt henne videre som et viljesterkt menneske.
¦ Jeg har lært mye på kort tid som forfatter. Jeg er som en svamp og suger til meg råd og konstruktiv kritikk, og lærer fortsatt. Jeg oppdager stadig noe nytt ved meg selv og blir ofte mektig overrasket over hva jeg faktisk kan få til. Innerst inne har jeg alltid visst at jeg er flink til mye, men jeg måtte overvinne traumene fra barndommen. Etter min første bokutgivelse har jeg begynte å forstå at jeg kan skape noe andre synes er bra. Men jeg må alltid leve med tvilen på om jeg holder mål dypt plantet i meg, avslutter Fredriksen.
I tillegg til å få utløp for skrivelysten har hun i en årrekke engasjert seg for barn og ungdom. Bøkene hennes blir til fra egen skrivestue i naturskjønne Lierne i Nord-Trøndelag.
Av Christian W. Holst
Redaktør -