Hvor mange fornedrelser skal et menneske måtte tåle før grensen er nådd, og hevntankene tar overhånd? Når blir det som før var ansett som godt, snudd til ufattelig vondt? For å ferdigstille romanen «Kjærlighetsbomben», måtte også Egil Sandø (f. 1945) ¦ i likhet med sine hovedpersoner ¦ gjennom en periode med kvaler.
¦ Ideen til boken vokste fram gradvis. Jeg begynte på den allerede i 2011, like før 22. juli-tragedien. En viktig del av det planlagte plottet jeg da hadde i hodet, var et stort terrorangrep her til lands. Grusomhetene 22. juli gjorde meg imidlertid handlingslammet, og jeg la bort manuset. I stedet begynte jeg noe senere å konstruere en historie hvor svindel via nettdating stod sentralt. Etter hvert som bokprosjektet utviklet seg, dukket imidlertid elementer fra terrormanuset mitt opp og filtret seg inn, sier Sandø.
Drivkraften hans til å skrive er vanskelig å definere. Den bare er der, riktignok med lengre avbrekk.
¦ Når inspirasjonen til å rable ned en historie melder seg, er ikke tanken på å ha et budskap det essensielle; det er først og fremst egoistiske sysler. Slik er det også med denne romanen, selv om jeg nok må tilstå at den ¦ foruten å skulle underholde ¦ faktisk har en dypere mening. Om jeg skal være så pretensiøs å sette ord på budskapet, kan det kanskje best sies å være et ønske om å rette søkelyset på all ydmykelsen av enkeltindivider rundt om i verden; især gjelder det alle de fortvilte panikkhandlingene disse menneskene og gruppene setter ut i livet for å overleve og hvilke fatale konsekvenser det kan få. I «Kjærlighetsbomben» er dette symbolisert og beskrevet ved en mishandlet, fiktiv kvinnes kamp for sin integritet, forklarer Sandø.
Han foretrekker å kalle boken en røverroman. Den klassiske kriminalromanen stiller strenge krav til oppbygging. Den som ønsker seg en politifaglig korrekt historie, vil bli skuffet.
¦ Jeg fabulerer litt friere; kan hende ikke alltid like realistisk og troverdig. Jeg håper at historien med sine litt humørfylte digresjoner, kanskje litt vel parodisk, likevel virker spennende på leseren, og at den samtidig gir refleksjoner om religiøse, politiske og sosiologiske forhold uten at jeg slenger ut svulstige løsninger på konkrete konflikter, utdyper han.
Han har ingen spesiell målgruppe for boken. Alle er hjertelig velkomne mellom permene. Tittelen falt på plass først da råmanuset var ferdig.
¦ Jeg valgte den for at leseren skal stille seg litt undrende. Håper den får enkelte til å stille spørsmål ved hvor grensen går for når en velmenende handling tjener det den vil oppnå, eller når handlingen får motsatt effekt. Dette synes jeg kommer godt til uttrykk ved en reaksjon jeg allerede har fått: "Kjærlighet er fint, men bombe høres ikke bra ut!", fortsetter han.
Nettstedet «Carousel of love» står sentralt etterforskningen. Han tar ikke stilling til de etiske sidene ved at en av hovedpersonene i boken brukes som lokkedue under pseudonymet jeje69 for å oppnå nærkontakt med Afrodite, som selvsagt ikke er kvinnens egentlige navn.
¦ I virkelighetens karusell styres ofte utviklingen av en kombinasjon av villet handling og utilsiktede faktorer som virker forstyrrende og i verste fall ødeleggende. Dette stiller oss ofte overfor vanskelige valg. I romanen kommer dette tydeligst til uttrykk gjennom den hovedmistenktes livssituasjon. Hvis romanen skal ha et slags budskap, må det, i tillegg til det jeg tidligere har nevnt, være et håp om en litt mer human og forsonende verden for oss alle en gang i framtiden. Dermed ikke sagt at jeg ufarliggjør ekstreme holdninger selv om den sarkastiske beskrivelsen jeg gir av enkelte kjeltringer i romanen kanskje kan gi et slikt inntrykk, forklarer Sandø.
I hans tidligere romaner «Kløverligaen», «Alvedansen» og «Døden og vingehesten» var det, ifølge ham selv, den etter hvert legendariske Knut Gribb som løste flokene. I «Kjærlighetsbomben» blir han avløst av Siv Trane, en viljesterk, men også litt usikker politiførstebetjent.
¦ Noe av atmosfæren fra Gribb-romanene mine er nok til stede. Det har å gjøre med min måte å skrive på. Om Siv Trane er liv laga får tiden vise. I PC-en min er hun i hvert fall allerede begynt å rote seg inn i nye forviklinger, forsikrer han.
Sørlendingen og sosionomen Egil Sandø, oppvokst i Kristiansand, er gått inn i pensjonistenes rekker, mens Siv Trane bare så vidt har startet sin løpebane i og utenfor politiets rammeverk.
Helt siden 70-årene, da han begynte med å skrive dikt, epistler og noveller i dags- og ukepressen, har skrivevirksomheten vært en naturlig del av livet hans. En hobby brukt som avkobling og glede, eller som terapi gjennom traurige perioder. Dagens bokmarked overstrømmes av krim- og spenningsromaner; det er ofte tilfeldigheter som får en roman til å skille seg ut. Han er ikke ute etter å skape sensasjon eller furore. Hans forventninger strekker seg til et håp om at boka vil gi leseren noen spennende timer.
Av Christian W. Holst
Redaktør -