Forelskelsens fyrige krumspring kan lekende lett feie over fornuft og forstand hvis da ikke en sindig ukebladspaltist mestrer å stagge de største utslagene fra vill begeistring til bunnløs fortvilelse. I Randi Landmarks (f. 1966) kjærlighets- og moderne bygderoman «Kjære Sandra» er det den unge og uerfarne hovedpersonen Gudrun som samvittighetsfullt tar på seg denne veilederrollen i mote- og livsstilsmagasinet «Livets lyse sider». Det skal vise seg å bli en suksess selv om oppskriften på egen lykke ikke er like åpenbar. Dette er valdresforfatterens femte roman.
¦ Kjærlighet er et tema som opptar meg. Jeg liker å lese om det, og jeg liker å skrive om det. «Kjære Sandra» er først og fremst en underholdningsroman, men jeg forsøker også å bake inn noen råd til den som leter etter en kjæreste, eller som synes kjærligheten er besynderlig og vanskelig. Som forfatter kjenner jeg at historien skrider fram etter hvert som jeg har fått hovedpersonene under huden; jeg lever meg inn i hvem de er og hva de opplever. Deretter gjelder det bare å få skrevet det ned på en måte som river leserne med, sier Landmark.
Romanen appellerer først og fremst til kvinner i alle aldre.
¦ Gudrun reiser fra hjembygden til Oslo for å komme nærmere mannen i sitt liv. Jobben hun skaffer seg, er mer som et lykketreff. Hun må ha en jobb for å forsørge seg, og hun er fast bestemt på å trives i den uansett hva den går ut på. Ung og naiv som hun er, får hun en ganske ubehagelig start. Hun innser at sjefen vil bli slitsom å forholde seg til, men holder ut. Heldigvis er de andre i redaksjonen hyggelige og imøtekommende. Gudrun mestrer å leve seg inn i Sandras karakter som er en god miks av fornuft og følelser, fortsetter Landmark.
Hun tenker seg at Gudrun får et tilsvarende forhold til Sandra som hun har til sine romankarakterer. For henne finnes de på ordentlig og lever sine egne liv. Derfor klarer Gudrun å gå inn i en rolle når hun skal svare på brev fra leserne. Hun skjønner at hun må bruke fantasien for å kunne framstå som en moden og klok rådgiver. Når svarene på vegne av Sandra sitter som de skal, er det som om den fiktive figuren tar over hele styringen, og alt begynner å flyte.
Innsenderen Skikkelig på knærne får blant annet en tilbakemelding egnet til å legge alle videre forsøk på å vinne den utvalgtes gunst i grus:
Jeg kjenner at JEG får skikkelig «turn-off» av din beskrivelse av
ham – over 20 år eldre, gift og sjefen din i tillegg? Slike opplegg
er aldri særlig lure, Skikkelig på knærne! Mitt råd er: Ligg unna
og glem hele fyren! Greier du ikke det, så bytt jobb.
Hilsen Sandra
¦ Typisk nok er hun ikke like kritisk og analytisk når det gjelder egne valg. Kjærlighet gjør blind heter det. Etter hvert får Gudrun ideen om å forestille seg at hun selv skriver til Sandra, og forsøker dermed å gi råd til seg selv via Sandra. Dermed klarer hun til en viss grad å se seg selv utenfra, men hun trenger tid til å fordøye det hun får vite, og livet gir henne noen skikkelige nesestyvere før hun virkelig får opp øynene og klarer korrigere kursen, forklarer Landmark.
Hun legger ikke skjul på å ha øst av egne erfaringer fra ungdomsårene med håpløse og ulykkelige forelskelser.
¦ Det var vondt, men også lærerikt. I slike situasjoner kan vi tenke at undergangen er nær dersom vi, på tross av våre anstrengelser, likevel vi ikke vinner hjertet til X. Vi blir helt opphengte i at han vi lengter etter, skal besvare våre følelser. Om vi ikke rett og slett blir utilregnelige, får vi i alle fall dårlig dømmekraft og kan begå overilte handlinger. I forelskelsens farlige rus kan vi gjøre noe vi vil angre eller skamme seg oss over i ettertid. Jeg vil forsvare alt Gudrun foretar seg med at hun er forelsket og desperat. Kanskje noen vil kjenne seg igjen? Hvis ikke, håper jeg at boken gir ny innsikt i hvordan forelskelsen kan forløpe, utdyper Landmark.
Til tross for at hun etter hvert er blitt en røynt forfatter, vil hun aldri slutte å glede seg over å holde en ny bok i hendene. Hun ønsker leserne velkomne til hennes indre verden; de kan tre inn i fantasiene hennes og oppleve hvordan hun har hatt det i hodet sitt.
¦ Boken min skiller seg ut ved at det er en frittstående underholdningsroman for kvinner, skrevet på norsk; slike finnes det ikke mange av. Forlagene ønsker helst at denne typen litteratur skal presenteres i serieform, og de baserer seg gjerne på oversatte tekster som har solgt godt i opprinnelseslandet. Jeg mener bestemt at det innen denne sjangeren også burde være et marked for norske forfattere og oppfordrer forlagene til å ta utfordringen, avrunder Landmark.
Av Christian W. Holst
Redaktør -