Bak et vakkert og tilforlatelig ytre skjuler det seg et harmdirrende raseri overfor en viss type menn som har alt å frykte når kvinnene i romanen tar saken i egne hender uten å gå veien om en politianmeldelse. Eli Fiskes (f. 1944) debutroman «Tilslørte bondepiker» tar et oppgjør med norsk rettsvesen og unnfallenheten overfor overgripere.
¦ Jeg grublet lenge over hva boken skulle hete, men ble aldri helt fornøyd. I et lyst øyeblikk satte jeg i gang å lete etter synonymer til ordet hemmelig. Tilslørt dukket opp, og vips hadde jeg tittelen som, om jeg må si det selv, er super. Tilslørte bondepiker er akkurat hva disse kvinnene er samtidig som det peker hen på en god, gammeldags dessert som de fleste kjenner og setter pris på. Jeg er meget godt fornøyd med den positive vinklingen jeg med dette har gitt boken, fastslår Fiske.
Men leseren som er på jakt etter kake- og dessertoppskrifter, vil bli overrasket.
¦ Mitt budskap er å rette søkelyset på vold mot kvinner og barn. Kvinnemishandling, incest, kjønnslemlesting, prostitusjon og pornografi er et verdensomspennende kjempeproblem. Det samme er seksuelle overgrep mot barn. Bare for 2013 har det i Norge vært en rekke rettsaker. Men straffeutmålingene er ofte forbausende lave, og henleggelsene er mange. De fleste overgrep blir aldri oppdaget. Ofrene sitter igjen med skam, skyldfølelse og et vanskelig liv, sier Fiske.
Hun satte seg grundig inn i problemstillingen før skriveprosessen begynte å skyte fart, og foretok blant annet intervjuer av kvinner som var blitt utsatt for incest.
¦ Jeg har ingen selvopplevde erfaringer å bygge på, og romanen er ren fiksjon. Men overgrep mot barn, menneskehandel og prostitusjon er velkjente samfunnsproblem. Som jurymedlem i lagretten har jeg kommet nært innpå mange av livets skyggesider. Hva prostitusjon angår, har jeg sett kvinner i bur i Hamburg og Amsterdam. Pornografien florerer overalt og er ikke vanskelig å oppdage; det er verre å unngå å vite noe om det, fortsetter Fiske.
Til tross for hennes engasjement for å få has på seksualforbrytere, var hun i startfasen av boken i tvil om hva hun skulle bruke romanfigurene sine til.
¦ Jeg har det med å sette meg ned foran PCen for å skrive uten mål og mening. Det kom helt av seg selv at Hildur traff Gurine fra Freyja. Hun kjørte henne hjem til den praktfulle bondegården. I mitt indre så jeg hvordan kjøkkenet var innredet, og jeg traff de to kvinnene Kassandra og Tinna. Hvem var de? Hvorfor drev de denne gården sammen? Hadde de en spesiell misjon? Det endte opp med å bli et kvinnekollektiv med klare miljø- og sosialpolitiske ambisjoner. Siden jeg er opptatt av de samme emnene, var det lett å bli inspirert, forklarer Fiske.
Hun går imidlertid ikke god for virkemidlene kvinnene tar i bruk.
¦ Jeg støtter ikke anarki. Men det er et fristende tankeeksperiment romanen fører til torgs: Spaning, som avdekker overgrep, tar gjerningspersoner på fersken og skaffer bilder og bevis der det er mulig, kunne det ha vært mer fokus på. Og foreldre, venner, slektninger, naboer og lærere med flere burde skjerpe seg og bry seg mer om den svake part, sier Fiske.
Hun har en fortid som lærebokforfatter for videregående skole innen studieretningene Reiseliv, Hotell og Næringsmiddelfag, Salg og Service. Hun har dessuten medvirket til boken «Flyktning i Norge». Men arbeidet med «Tilslørte bondepiker» ble en ny opplevelse for henne.
¦ Det er stor kontrast mellom faglitteratur og skjønnlitteratur. Når du skriver lærebøker, er du i dialog med redaktøren din i forlaget under hele prosessen. Du forholder deg til læreplaner og har dermed klare faglige mål å rette deg mot. En roman skriver du uten innblanding. Det er ensomt, men også kreativt og morsomt. Romanen skal være ferdig når du sender den inn. Det er krevende og uhyre spennende, sier hun.
Hun har i tidligere år stått på barrikadene og vært politisk aktiv. På den internasjonale kvinnedagen 8. mars stiller hun fortsatt opp. Hun er blitt pensjonist, leser og skriver når lysten er der og har nok av tid, enten det er hjemme i Lillehammer eller i spanske Andalucia. Opprinnelig er hun fra Trondheim. Hun er spent på hvordan boken vil slå an.
¦ I den grad min bok skiller seg ut i mengden, må det vel først og fremst være måten kvinnene på Freyja løser sine oppgaver på. Forhåpentligvis vil noen synes den er forfriskende, mens andre kan bli forbannet og kalle den respektløs. Skjønnlitteratur kan ha et potensial til å bli grensesprengende. Det vil glede meg stort dersom «Tilslørte bondepiker» har nok sprengstoff i seg til at den hisser til debatt, avrunder Fiske.
Desserten Tilslørte Bondepiker får vente til en annen gang.
Av Christian W. Holst
Redaktør -