Thomas Bratlie (f.1979) debuterer med diktsamlingen ”Venterommet”.
Mennesker vi normalt har en tendens til å kalle tapere, står fram med sine historier. De venter på noe. Mye av livet for oss alle går ut på å vente: på en endring kanskje, eller snarere å holde fast ved en skeiv tilværelse?
- Mitt budskap med boken er å beskrive annerledesheten. Vi må godta at noen ramler litt utpå, og at de velger å leve et annet liv. Det ikke-perfekte appellerer til meg på en eller annen måte, sier Bratlie.
Han omtaler diktsamlingen som en historie med en jeg-person som ligger under for alkohol og en tredje-person som er tung stoffmisbruker. Dessuten er homofili et underliggende tema.
- Du har en fortid som stand-up-komiker med en rekke opptredener over hele landet. ”Venterommet” tilhører definitivt ikke humorsjangeren. Hvordan opplevde du overgangen til noe mer alvorlig?
- Det kjentes deilig å slippe å være morsom, svarer han.
- Likevel brukte du en opptreden til å komme ut av skapet og fortelle om din homofile legning. Det var vel ikke noe å le av?
- Først var det en litt skremmende opplevelse, men publikum tok det veldig fint. Det var noe helt nytt, og det ga meg mye medieomtale. Dagbladet hadde en artikkel om det med overskriften ”Gøy med gay”, forklarer Bratlie.
På spørsmål om å velge en tekst han har et personlig forhold til, trekker han fram følgende:
Dette er Boring Town
Jeg hører til her
Mellom mur og småstein.
Asfalt og bensinstasjoner.
Trikken fortsetter bare videre
Med sine små, korte stopp
Og folk hopper av og på.
De skal til maskinene.
Dette er Boring Town
Hvor murpussen faller av blokkene
Og turistene er i Frognerparken.
Kaffe latte-maskinene har startet
Og pappkrusene er tomme.
- Også jeg føler en nær tilhørighet til byen, og jeg identifiserer meg med stemningen i diktet. Jeg bruker av meg selv uten stopp og kjenner hvert ord som mitt. Det betyr ikke nødvendigvis at det er selvopplevd. Det er min indre tilstand jeg prøver å beskrive, utdyper ham.
Et annet dikt er dette:
Time to call your friends
Time to say good bye.
Time to say fuck you
And start drinking again.
This is the time to break the silence.
- Selv om personen i diktet drikker, står han inne for hva han gjør. Men i den siste setningen kan det ligge et rop om hjelp, avslutter Bratlie.
Når han ikke skriver, jobber han som pleier på et alderhjem.
Christian W. Holst