Carl Christian Laugen (f. 1980) debuterer med diktsamlingen ”Tanker i nuet”. Hans budskap går i korthet ut på at vi skal stoppe opp for å føle sorg, savn, glede og håp.
- Hva vil du med boken din?
- Mitt mål er at folk skal begynne å tenke selv når de leser tekstene mine. Jeg har vært bevist på å skape variasjoner i temavalg, men indirekte forsøker jeg stadig å invitere leseren til refleksjon, svarer Laugen.
- Det ser ut til at du liker å boltre deg i dikt på rim. Hvilke utfordringer gir det deg?
- Det er kjekt, men vanskelig. Det begrenser ordene jeg kan bruke. Meningen eller sammenhengen i teksten bør ikke ta skade av det. Det viktigste for meg er å få til en fin flyt, fortsetter han.
På spørsmål om hvilke dikt han selv har et ekstra nært forhold til, trekker han fram ”Hvis bare”. Selv lever han i et lykkelig familieforhold, men her prøver han å sette seg inn i hvilken forferdelig situasjon det må være for en aleneforelder å oppleve egen sorg i kontrast til barnets lek som fortsetter nærmest uanfektet:
Du peker til siden
Og sier ”mamma der”
Jeg kikker til venstre
Og tenker ”hvis bare”
I det neste diktet som han liker spesielt godt, ”Pastellfarget sommerhimmel”, er det utelukkende gleden over å ha barn som rår:
En liten sko på trammen står
Den andre i det grønne gresset
Du sitter pent på pappas lår
Borte er alt hverdagsstresset
- Har du noen forbilder som inspirerer deg til å skrive?
- Jeg har stor sans for André Bjerke og Jan Erik Vold, gamle klassikere med andre ord, svarer debutanten.
- Hvordan opplever du at ditt liv som familiemann og forsikringsagent kommer i kontrast med din tilværelse som forfatter?
- Jeg har hatt en trang til å skrive gjennom hele livet; det er blitt en naturlig del av meg. Jeg opplever ingen motsetninger, avslutter Carl Christian Laugen.
Han er alt kommet godt i gang med nye skriveprosjekter. Neste utgivelse vil bli en kriminalroman.
Christian W. Holst