Kristiansandsforfatteren Jan-Erik Vik er ute med sin tredje novellesamling Femte etasje. Rollefigurene utsettes fortsatt for diverse vanskeligheter, men annet er ikke å vente når en av dem kommer fra helvete mens andre sliter med vonde barndomsminner og frykt for tollere. Kjærlighet, angst og ondskap er også blant ingrediensene.
Med Jan-Erik går det derimot langt bedre.
– Jeg har skrevet noveller jevnt og trutt i flere år nå og opplever at jeg kommer stadig tettere på situasjonene jeg skildrer. Ordforrådet øker og flyten bedres, sier han.
– Hvilke grep gjør du overfor leserne?
– Jeg er bevisst på å skape historier de kan leve seg inn i. I stigende spenning skal de bla om til neste side og gjerne bli møtt av en overraskende slutt, humrer sørlendingen.
– Hvor bevisst er du på å nøre opp under det uventede?
– I den korte novellesjangeren er overraskelser et av særtrekkene. Folk skal tenke selv. Jeg er i kontakt med lesere som foreslår et bakenforliggende hendelsesforløp jeg ikke selv har tenkt på. Det er artig, sier han.
Vik har ofte rammefortellingen klar før han begynner å skrive. Men fortellingene kan også leve sitt ustyrlige liv. Det hender han gjør seg ferdig med første utkast i et eneste langt åndedrag, men finpusser verket sitt etterpå.
– Hvorfor ble akkurat Femte etasje valgt som tittelnovelle av femten mulige?
– Det er en novelle som pirrer nysgjerrigheten. Dessuten egner den seg bra som kilde til en forsideillustrasjon.
Vik har sine favoritter, men dem lar vi ham holde for seg selv. – Jeg kommer i ekstra godt lune når jeg klarer å være direkte og gjerne skape en følelse av stress hos hovedpersonene mine, forklarer forfatteren.
– Hvem har du som dine forbilder?
– Det har jeg faktisk ikke tenkt så mye over. Jeg får ikke på langt nær lest så mye som jeg burde. Jeg har vært gjennom litt Ingvar Ambjørnsen og Kjell Askildsen, men tiden strekker ikke til. Jeg har full stilling som salgssjef , heldigvis en grei kone som lar meg slippe unna litt huslige sysler og tre livlige barn. Jeg er fotballtrener for laget til eldstemann og vil gjerne holde meg i god form selv, sier Vik, som ikke har noen planer om å redusere skriveaktivitetene. Tvert imot. En roman er underveis. Det dreier seg om å ha inspirasjon og være i en flytsone. Ellers fungerer det ikke. Foreløpig kan han ikke leve av utgivelsene sine.
– Drømmen om å gå fra å være deltids- til heltidsforfatter lever videre. Jeg investerer mye energi i min forfattergjerning, sier han.
– Og om fem år er bøkene dine oversatt til minst ti språk og trykket i mange opplag?
– Ja, det hadde vært greit! svarer Jan-Erik Vik leende.
Christian W. Holst