Lena Tahiri (f. 1991) debuterer med poesisamlingen ”En ko(s)misk tragedie” som tar for seg skapelsen av altet, mennesket sett utenfra og livet slik det oppleves innenfra.
- Jeg føler på mange måter at jeg ekplisitt utleverer mitt sinn, mitt syn på livet og tilværelsen gjennom denne boken. Den viser hva slags syn jeg har på eksistensen. Helt positiv er jeg ikke; derav tittelen. Tilværelsens beskaffenhet er tragisk; den blir komisk. Det er ikke mye vi kan gjøre med det. Jeg prøver å skrive variert fra ulike perspektiv, men likhetstrekkene ved tekstene er mange. Først og fremst er de meget filosofiske. Det er til dels en medfødt måte å tenke på, sier Tahiri og fortsetter:
- Hvor frie er vi når vi tar våre valg? Er det noen som ser på oss fra oven? Er det noe som er rett eller galt i seg selv? Er det naturlig å være lykkelig? Jeg er ikke så sikker på det.
Debutanten studerer filosofi ved universitetet i Oslo, og vi spør henne om hun henter inspirasjon fra pensum.
- Indirekte gjør jeg kanskje det, men jeg har ikke tenkt i slike baner. Diktene oppstår som en bivirkning av situasjoner og tilstander jeg befinner meg i. Dessuten blir jeg påvirket av været og årstidene, svarer hun.
- Hvilket budskap har du med tekstene dine?
- Jeg vil få fram at tankeverdenen er som et eget univers som er minst like stort som selve universet. Vi må øve oss i å tenke dypt over ting. Det hender jeg får en følelse av at jeg ikke eier mine egne tekster. Jeg dikter. Det eneste jeg har kontroll over, er hvorvidt jeg skriver ned det som skapes i mitt mentale liv. Jeg er spent på reaksjonene fra mennesker som ikke kjenner meg. Det er ikke nødvendigvis et direkte budskap i boken, men det er en oppfordring til filosofisk fundering. Jeg synes det er naturlig at alle bevisste mennesker tenker over de store temaene, sier hun.
Av dikt Lena Tahiri synes ekstra godt om, velger hun ut disse to:
Eliten
Det brer seg
mektigere enn de vet de er
større enn vi har bygget dem
høyere enn hva vi vet
Sann monotomi
Tror du ikke de tenkte på det
da de lot trafikklysene gå sin gang
om natten
selv om ingen var der?
- Jeg foretrekker poesi med flere nyanser og dybder. Det er ikke gitt hvilke av tekstene mine jeg ønsker å framheve spesielt, sier hun og avslutter med ros til Publica Bok:
- Ingen glede kan slå bekreftelsen på at noen som arbeider med bøker til daglig, så at min poesisamling var verdt å bli trykket.
Christian W. Holst