Agnes Lovise Matre (46) har skrevet romanen hun selv følte manglet. Debutanten brukte egne erfaringer som ramme når hun skrev om Guro og hennes indre kamp.
«Stryk meg over håret» er historien om den tilsynelatende vellykkede karrierekvinnen Guro som lider av bulimi. Bak et velstriglet ytre finnes et følelsesmessig kaos. Ingen får slippe inn bak Guros skinnende fasade. Ingen får høre om hennes fortid. Ikke før hun drar til Provence i Frankrike og møter den eldre kvinnen Marie. Temaet kan høres tungt ut, men Agnes Lovise Matre lot det svarte gravalvoret ligge mens hun skrev.
-Det er en fengslende og ærlig fortalt historie med et lett tilgjengelig språk. Boka tar opp vanskelige ting på en vakker, nær og sterk måte. Leseopplevelsen skal være underholdende og lokke fram både smil og tårer. Det er både godt og sårt å lese «Stryk meg over håret», mener forfatteren som selv har erfaring med bulimi.
-Dette er ikke historien om meg, men jeg vet godt hva jeg snakker om. Jeg håper noen kjenner seg igjen. Hvis jeg treffer én leser som finner trøst i boka, så har jeg oppnådd det jeg ville, sier hun.
Handler om kontroll
Agnes Lovise Matre hadde de første åtte årene av sin oppvekst i et lite bygdesamfunn i Hardanger. Alle tok vare på hverandre. Livet var trygt og godt. Så døde moren til Agnes. Idyllen var brutt. Ubearbeidede følelser fra denne perioden har preget livet hennes etterpå.
-Jeg begynte å studere som voksen småbarnsmor. Det var travelt, og det gjaldt om ikke å åpne for gamle følelser. Jeg ble i stedet flink pike og perfekt student. Det ble avgjørende viktig å ha kontroll på alt. Det førte til at jeg utviklet spiseforstyrrelser. Det gikk 10 år før jeg fortalte noen om det, og 14 år før jeg ble frisk, forteller hun.
Mens Agnes Lovise Matre jobbet med å bli frisk, prøvde hun å finne litteratur som skildret hennes problemer. Hun fant faktabøker og hun fant ungdomsromaner, men ingen romaner med voksne mennesker som slet med det samme som henne selv.
-Bulimi og spiseforstyrrelser rammer flere enn jenter mellom 15 og 18. Både menn og kvinner i voksen alder kan slite med spiseforstyrrelser. Det er tusenvis av mennesker der ute som prøver å leve perfekte liv mens de har et helvete inni seg. Jeg vet av egen erfaring at spiseforstyrrelser handler mer om å ha kontroll på følelsene enn på kiloene. Jeg har alltid båret på en forfatterdrøm, og så at her var det en historie som burde fortelles. Det førte til at jeg begynte på «Stryk meg over håret» i 2009, sier Agnes Lovise Matre.
Skriver ny bok
Selv om romanfiguren Guro er i samme situasjon som forfatteren en gang var, har Guro og Agnes forskjellige historier.
-Jeg har brukt ting fra mitt eget liv, og skrivingen har gjort at jeg har fått bearbeidet de siste tingene. Noen ganger har det vært tøft å skrive, andre ganger har jeg fortalt Guros historie distansert fra meg selv. Da har det gått som en lek, sier hun.
Agnes Lovise Matre bor i dag i Haugesund. Hun har vært lærer på ungdomsskole i 20 år, men har også vært frilansjournalist og skribent i tillegg i flere år. Gjennom jobben som ungdomsskolelærer kommer hun tett på unge mennesker som opplever utfordringer. Det gir henne inspirasjon til nye skriveprosjekter etter at hun har trådt over terskelen og realisert forfatterdrømmen med «Stryk meg over håret».
-Jeg liker best å skrive om tanker og følelser som er vanskelige å snakke om. Vi tar på oss fasader og omgir oss med tabuer. Det er viktig å få ting fram i lyset, mener Matre.
-Må du bruke deg selv og dine erfaringer i fortellingene?
-Nei, jeg holder på med en ny bok om barn og vanskelige ting, men ikke ting fra mitt eget liv, sier hun.
Fristed i Provence
Romanfiguren Guro er i Provence når hun blir nødt til å ta et oppgjør med seg selv. Det er ikke tilfeldig at handlingen utspiller seg der.
-Jeg reiser ofte til Provence selv. Det er mitt fristed – det er der jeg finner roen. Det var naturlig å plassere Guro i det samme miljøet, sier Agnes Lovise Matre.
Selv om historien om Guro er fortalt innenfor underholdningslitteraturens rammer, mener Matre at det er en viktig bok.
-Det er en bok alle vil ha glede av å lese. Det er en spennende historie som inneholder både spenning og kjærlighet og romantikk, men for leserne som kjenner seg igjen – og kanskje særlig de som kjenner seg igjen som pårørende til mennesker med spiseforstyrrelser – vil jeg si at «Stryk meg over håret» er en viktig bok.
Magnar Riveland