Birgit Holstad vokste opp i et gammelt hus i Vestfossen, et lite tettsted, ikke langt fra Drammen. Hun har alltid vært interessert i historie og gamle mystiske hus. Hennes søk etter gåter og mysterier fra hjemstedet har resultert i debutromanen Selio Sercks marionetteteater.
-Jeg har alltid hatt en drøm om å skrive, tegne og male. Jeg kom til en skillevei i livet, og fant ut at jeg ville gjøre det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Jeg sluttet som lærer, og håper nå å kunne leve av å skrive bøker, sier Holstad.
Boken handler om en gammel forfallen herregård, hvor det spøker. Gjennom et knippe spøkelseshistorier, samt en skjult gåte på et av herregårdens veggmalerier, reises flere spørsmål: Hvorfor spøker det på Rødholm gamle herregård? Hva vil marionettene formidle, og hvilken rolle spilte Selio Serck, et av de legendariske gjenferdene på Rødholm?
Fascinert av gamle dager
Lærerinnen har alltid vært interessert i historie, og det er hennes søken etter gamle myter og gåter som er grunnlaget for boken.
-Jeg vokste opp på den gamle doktorgården i Vestfossen. På eiendommen fantes også et gammelt anneks, og jeg begynte å lese om stedets historiske bakgrunn. På den måten fikk jeg vite at stedet var bygd opp rundt en foss, et sagverk og en tilhørende herregård. Fordi jeg ønsket å utnytte de historiske forhold, fant jeg på å skrive om et gjenferd med tilknytning til både doktorgården og stedets herregård. Selv om herregården er fiktiv i min roman, har jeg likevel latt meg inspirere av noen av tapetdekorasjonene på herregården, samt en dverg som visstnok var kammertjener der, forteller forfatteren.
Holstad har en generell interesse for gamle dager, og har også en mastergrad i kunsthistorie. Boken er basert på barndomsminner og historiske hendelser, med en stor dose fantasi og spenning.
-Jeg synes det er spennende med spøkelseshistorier, og ønsker i boken å forklare hva som kanskje ligger bak spøkelsesfenomener. Samtidig som jeg inspirerer folk til å bli interessert i gamle dager, sier Holstad.
Et skip lastet med svar
Holstad hadde en ide om at boka skulle ha et gammelt skip og en hvit due som et litt finurlig gjennomgangstema. Hun hadde nesten lagt fra seg ideen om duen da hun leste om et gammelt skip som het Den hvite due.
-Skipet kom mot meg og brikkene falt på plass. Det var en bekreftelse på at jeg var på riktig spor, og svarene kom til meg etter hvert. Dette skipet har også med hovedpoenget i boken å gjøre. Uten at jeg vil røpe for mye, flirer forfatteren.
Holstad har prøvd å gjøre boken skummel, og boken er spekket med mysterier og uløste gåter.
Redaktør -