Thomas-Nicolai Gjerpen Hansen
Thomas-Nicolai Gjerpen Hansen sin debutroman «Gintaras» setter fokus på et lite kjent samfunnsproblem. Homofiles flukt fra diskriminering er en av grunnene til utvandringen fra de øst-europeiske EU-landene.
Thomas-Nicolai Gjerpen Hansens roman handler om den unge, homofile Gintaras fra Litauen. Hans hemmelighet blir avslørt, og Gintaras må gjøre som mange andre homofile. Han flytter vestover, til Norge.
-Vi tror gjerne at utvandringen fra Litauen bare handler om arbeid, men Litauen har i realiteten hatt lav arbeidsledighet helt fram til finanskrisa i 2008. Forfølgelse av minoritetsgrupper er også en årsak til utvandringen. Jeg har prøvd å beskrive dette problemet, men har samtidig lagt vekt på å skrive en underholdende bok. Jeg har også passet på at Litauen ikke bare blir framstilt i et uheldig lys, og Norge ikke blir et glansbilde, sier Gjerpen Hansen, som føler han har truffet ganske godt.
-Jeg har fått tilbakemeldinger om at boka er tankevekkende. Det ventet jeg også, men jeg har satt aller mest pris på tilbakemeldingene om at boka er underholdende.
Historien til flere
24 år gamle Gjerpen Hansen fra Vesterålen kjenner både Litauen og miljøet han skildrer fra innsida etter å ha studert i Vilnius i ett år. Både hovedpersonen og historien i boka er oppdiktet, men historien om Gintaras inneholder elementer fra historiene til flere personer forfatteren kjenner.
-Problemet er høyst reelt. Det gjelder flere land i Øst-Europa, men Litauen er ett av landene hvor det er mest tydelig. Oppbyggingen av en nasjonalstat etter Sovjetunionens fall har ført til nasjonalisme og konformitetspress. Du skal helst være katolsk, blond og heterofil. Homofile og den russiske minoriteten er nok de som merker det best, mener Gjerpen Hansen.
-Men det er viktig å få med at Litauen og flere av nabolandene også har tradisjon for det motsatte. Historisk sett har de vært gjestfrie og åpne, og blant annet tatt imot den jødiske minoriteten som ble forfulgt mange andre steder i Europa. Litauen er et vakkert og historisk interessant land. Jeg har prøvd å skildre også den siden av Litauen, forteller han.
Thomas-Nicolai Gjerpen Hansen har truffet bra med timingen for sin debutroman. Problemet han tar opp i boka, har vært neglisjert lenge, men det siste året har både Amnesty International og forskjellige homoorganisasjoner tatt fatt i det. Han er glad for at det har fått et sterkere fokus, og håper at boka skal hjelpe til med økt oppmerksomhet også i Norge.
-Norge er en viktig handelspartner, og er i posisjon til å utøve press overfor Litauen, sier han.
Mange nye ideer
Thomas-Nicolai Gjerpen Hansen har alltid likt å skrive, og har mange ideer og skisser til nye prosjekter liggende på harddisken. Den historieutdannede forfatteren liker å bruke romanformen til å sette fokus på aktuelle saker.
-Stort sett er alle ideene mine knyttet til aktuelle tema. Jeg liker romaner som setter fokus på denne måten. Det høres kanskje veldig seriøst og kjedelig ut, men det forringer ikke leseopplevelsen. Tvert imot, så føler jeg at underholdningsverdien bare øker når det er dybde og engasjement i en roman, sier han.
-Dessuten tjener det saken. Jeg kunne ha skrevet om litauiske homofiles situasjon i en masteroppgave, men hvor mange hadde lest den? spør han retorisk.
Historien om Gintaras ble egentlig skrevet i 2009, men Gjerpen Hansen var ikke fornøyd.
-Jeg skrev den like etter at oppholdet i Vilnius var over, mens jeg var i riktig modus. Men jeg var ikke fornøyd med språket. Jeg la manuset bort lenge. Da jeg plukket det fram igjen, skrev jeg det om i en mer korthugd, språklig stil. Det har blitt ei bok der leserne får presentert et samfunnsproblem og et land som gjerne er ukjent for de fleste, samtidig med at de leser en underholdende roman, sier Thomas-Nicolai Gjerpen Hansen.
Magnar Riveland