Valeria Marton vokste opp i et miljø med sterk fortellertradisjon i det tidligere Jugoslavia. Det har hun brukt i «Varm sommer», en samling dikt hvor lengselen mot sommer og bedre tider er en sentral del av innholdet.
Valeria Marton vokste opp som en del av den ungarske minoriteten i det tidligere Jugoslavia. Hun flyttet til Norge og Tromsø som 20-åring i 1979. Hun er lege og sosialantropolog, og hennes oppvekst har preget så vel hennes yrkesvalg som diktene i «Varm sommer».
-Jeg har valgt et yrke hvor jeg jobber med barn med sjeldne sykdommer. Jeg har også jobbet med studier av den samiske minoriteten. I diktene mine er frihet og rettferdighet, og lengselen mot å ha det bedre, sentrale tema, sier Valeria Marton.
Avhandling ga trygghet
Det er først de to siste åra Valeria Marton har skrevet dikt. Hun leverte en doktoravhandling for seks år siden. Arbeidet med avhandlingen overbeviste henne om at hun behersket det norske språket godt nok, og hun begynte å skrive på en roman.
-Etter et par år la jeg arbeidet med romanen til side og begynte å skrive dikt i stedet, forteller hun.
Det er mange som skriver dikt «til eget bruk» i mange år før de tenker på utgivelse. Valeria Marton er mer målrettet.
-Jeg er nok litt ærekjær i så måte. Det jeg starter på, skal fullføres. Selv om skrivingen er en hobby, har jeg hele tida hatt bokutgivelse som mål, sier hun.
-Det har vært en spennende prosess å bli antatt av et forlag, gi ut boka og få tilbakemeldinger fra folk som har lest diktene mine. Den største inspirasjonen og gleden har jeg fått gjennom anerkjennelsen fra forlaget og fra lesere som forteller at diktene har truffet noe i dem, sier Valeria Marton.
Frodig oppvekst
Oppveksten i en frodig gate med mye liv, mange mennesker og gode historier, er også en viktig inspirasjonskilde for Valeria Marton. Diktene i «Varm sommer» inneholder skildringer av mennesker hun har kjent helt fra barndommen av. Lærdommen fra den muntlige fortellerkulturen hun vokste opp i, bruker hun enten hun skriver poesi eller prosa. Hun har fortsatt med å skrive dikt etter «Varm sommer», men akkurat nå er det den tidligere påbegynte romanen som er hovedprosjekt.
-Jeg har tatt fram igjen de 60 sidene som var ferdige. Romanen tar mest tid og fokus for tida, forteller Valeria Marton på et nærmest plettfritt nordnorsk.
-Føler du deg trygg nok på det norske språket til å gi deg i kast med en roman?
-Ja, jeg føler meg stadig tryggere, og jeg har alliert meg med en språksikker ungdom som leser gjennom alt jeg skriver. Forlaget har også vært flinke til å følge opp med råd og vink og rettledning. Anerkjennelsen ved å bli antatt og fulgt opp av et forlag, har nesten vært vel så viktig som å få boka utgitt, mener bokdebutant Valeria Marton.
Magnar Riveland