Å sette ord på det som er vanskelig

Martine Mjelde vil ha en slutt på stigmatiseringen rundt psykisk uhelse ved å fortelle sin usminkede og ærlige historie. Hennes diktsamling «Da det stormet som verst» er et forsøk på å sette ord på det som er vanskelig.

Martine Mjelde har selv opplevd hvordan det er å være psykisk syk. Helt siden hun var femten år har hennes psykiske helse gått i en berg og dalbane. Alt toppet seg i 2019, etter flere år med sykdom. Det førte til at hun holdt på å bli en del av den tragiske selvmordsstatistikken.

– Jeg ble et kjent fjes på legevakta, akutt psykiatrisk, for ambulansepersonell og politi. Jeg har møtt mange flotte personer i helsevesenet på min vei, men alle de vonde opplevelsene var mer ødeleggende enn noen kanskje forstod.

 

Hun håper at diktsamlingen «Da det stormet som verst» vil nå helsepersonell og personer som kommer i møte med de som sliter. Heldigvis fikk Mjelde hjelpen hun trengte i januar 2020. Da hadde hun blitt 30 år.

– Jeg fikk muligheten til å være innlagt i ni måneder ved et behandlingssted. Dette skulle vise seg å forandre livet mitt.

 

I dag lever hun et godt og selvstendig liv. Selv om psykisk helse har kommet mer i søkelyset de siste årene, er det fremdeles mange som opplever stigmatisering.

– Jeg vil formidle hvordan det er å være psyk, med fokus på stigmatisering og tabu, sette ord på det som er vanskelig, men også gi håp og vise at det kan bli bedre, forteller Mjelde.

– Selve ideen til å lage denne diktsamlingen kom etter en fotoutstilling jeg var med på, “PSYK..?”, en utstilling med temaet psykisk helse hvor jeg blant annet stilte ut poesi-bilder. De ble veldig populære, og jeg fikk mange tilbakemeldinger om at jeg burde gi ut en bok.

 

Mjelde er takknemlig for erfaringene hun har fått, til tross for tunge år. Hun ønsker å vise hvordan det er å vokse opp som psykisk syk. Og hun vil vise kampen for å bli frisk. Hun mener at gjennom åpenhet og kunnskap kan samfunnet bli bedre til å håndtere psykisk uhelse.

– Alle de tapte årene mine var ikke forgjeves, for jeg kan nå bruke min erfaring og min stemme til å skape mer åpenhet, dialog og et håp for de som trenger det.

 

Diktsamlingen illustrerer sporene psykisk uhelse og et liv i psykiatrien setter i mennesker. Den omhandler temaer som depresjon, selvskading, sorg og ensomhet. Ord er ikke alltid tilstrekkelig, derfor er boken en samling av både dikt og bilder.

– Usminket og ærlig bærer den frem sitt budskap; dette er et liv med dype bølgedaler, men også med håp om bedring, avslutter Mjelde.

Karoline Løyning