Lyrikkforlaget
Marthe Ingeborg Hammer
Marthe Ingeborg Hammer fikk i voksen alder diagnosen ADHD. Hun opplevde å ikke bli trodd når hun fortalte om sine nye bokstaver. I sin nye diktsamling «Gjemsel i tankene» tar hun et oppgjør med egne opplevelser og forsøker å rette et søkelys mot kvinner med ADHD.
Hammer beskriver seg selv som både kreativ og rastløs. Hun jobber blant annet som instruktør på treningssenter og elsker turer i skog og fjell. Det har nok sammenheng med at hun sjelden sitter i ro. Det eneste som får henne til å stoppe opp er å skrive. Det har hun gjort siden hun var liten. Da skrev hun både dikt og sangtekster.
– Å jobbe med språk har alltid vært min drøm! smiler hun.
Den drømmen har blitt oppfylt. Hammer jobber nemlig også som journalist, tekstforfatter og oversetter. I tillegg til å ha karriere innen trening og språk, har hun også vært grunnskolelærer. Hun forteller at arbeidet i skolen lærte henne mye, spesielt om seg selv. Likevel tæret jobben på.
– Som så mange andre i læreryrket, ble jeg utbrent, forklarer hun.
Til slutt førte utbrentheten til en sykemelding og time hos DPS. Etter noen måneder hadde Hammer fått diagnosen ADHD.
– Jeg ble ikke lettet, men tom. Hvordan kunne livet vært, om jeg visste det jeg vet nå? spør hun.
Å skrive har alltid vært en slags terapi for Hammer, det ble det også i tiden etter ADHD-diagnosen. Mange dikt og tekster ble til i prosessen av å lære seg selv å kjenne i lys av diagnosen. Flere av diktene hun skrev i denne perioden ble en del av hennes nye samling.
– Gjemsel i tankene hadde aldri blitt til uten bokstavene mine. De gir meg drivkraft og kreativitet, de gjør meg uredd og trygg på at jeg tør, forteller Hammer.
Etter at hun fikk diagnosen, følte hun på en stor takknemlighet for menneskene rundt henne. De hadde alltid møtt henne med tålmodighet og stabilitet, noe Hammer satte veldig pris på. Takknemlighet og gode relasjoner er sentrale temaer i samlingen, men den reflekterer også rundt liv og død, tankekjør og uro.
Selv om forfatteren tror boken kan passe de aller fleste, tror hun den vil treffe ekstra godt hos kvinner som kjenner seg igjen i betegnelsen «flinke piker».
– Vi vet for lite om hvordan indre uro og følelseskaos kan lage store hindre for oss. Hvordan vi, som flinke piker, blir verdensmestre i å maskere og i å late som, sier hun.
Det neste prosjektet til forfatteren blir en fagbok om jenter med ADHD. Som lærer fikk Hammer møte mange jenter med samme utfordringer som hun selv erfarte da hun var ung.
– Jeg håper det blir et taktskifte i skolen, der vi ser verdien av tidlig tiltak og at mange jenter kan få riktig støtte på et tidligere tidspunkt enn det jeg gjorde, forteller hun.
Gjennom sin tid som skoleelev fikk Hammer alltid høre at hun var flink, men flinke piker har vel ikke ADHD? Hun opplever at mange ikke tror på henne når hun forteller om diagnosen sin. Det er et problem. Gjennom diktsamlingen og hennes fremtidige fagbok håper hun å rette et søkelys mot kvinner med ADHD.
Karoline Løyning