Per Becker er opprinnelig fra Kristiansand, men bor nå i Trysil, der han jobber for avisa Østlendingen. Han er altså godt vant med skriving, men nå debuterer han som romanforfatter med krimromanen «Blodskam», som kommer ut på Publica.
Fra Arendal til Trysil
Før Becker flyttet til Trysil i 2017, bodde han 20 år i Arendal, der han jobbet som journalist i Agderposten. Tidligere har han også jobbet i Fædrelandsvennen, Lindesnes Avis og som frilanser for Dagbladet.
– Jeg har alltid likt å skrive, forteller han. – Ikke bare i journalistikkens korte, tilhugde form, men også lengre passasjer og historier. I noen år har jeg jobbet med manuset som etter hvert materialiserte seg i denne boka, og jeg har de siste månedene også jobbet med et manus jeg håper vil kunne bli en oppfølger til «Blodskam».
Skrekken for hiv-viruset
Becker forteller at det er vanskelig å konkretisere hvor ideen til «Blodskam» kom fra. – Det er noe som vokste seg frem over tid, men jeg har lenge sett at det kan ligge muligheter i å lage en historie som berører hiv-viruset, som jeg selv, i likhet med hovedkarakteren i boka, Katrine, var livredd for å bli smittet av på 80-tallet. Jeg unngikk offentlige toaletter i den grad det var mulig, brukte aldri bestikk jeg ikke var overbevist om var grundig vasket, og var nok i det hele tatt ganske paranoid ...
I «Blodskam» møter vi Katrine, en ung frilansjournalist fra Kristiansand som opplever det største marerittet da hun først blir voldtatt av to berusede personer og et par uker senere oppdager at hun er hiv-positiv. Voldtekten finner sted i leiligheten til hennes kjæreste, som ikke er så uskyldig som han liker å fremstå.
Ekte sørlandskrim
Becker mener det er vanskelig å definere bokas målgruppe, men han tror den kan appellere til et bredt publikum. – Målgruppa er ikke bare folk som er gamle nok til å huske hiv-viruset og hvordan det påvirket samfunnet på 80-tallet, men jeg tror også dette kan være interessant for yngre mennesker, som har hørt og lest om viruset, og selv har opplevd hvordan et virus kan påvirke befolkningens dagligliv. Koronapandemien er kanskje det beste eksempelet på dette.
– Historien i «Blodskam» er helt og holdent fiktiv, men utallige kvinner har blitt hiv-smittet under voldtekter oppigjennom, og jeg ser for meg at det ikke er usannsynlig at en kvinne kunne ha blitt smittet på den måten Katrine gjør i «Blodskam».
– «Blodskam» er ikke den eneste boka der handlingen er lagt til Kristiansand, men det er ikke ofte at en så brutal historie fra denne byen formidles i bokform. Det er heller ikke ofte at hiv-viruset står sentralt i en norsk, skjønnlitterær tekst, og for meg er det viktig å skrive et manus som det ikke går tolv på dusinet av.
Kommende prosjekter
Selv om han nylig er ferdig med debutboka, har forfatteren ingen planer om å legge skrivingen på hylla. – Jeg er godt i gang med et nytt skriveprosjekt, der flere av karakterene fra "Blodskam" er med, forteller han. – Dette er en historie som berører noen av handlingspunktene i «Blodskam», men som i bunn og grunn foregår i et helt annet miljø. På den måten er jeg usikker på om det kan kalles en oppfølger.
Vi gleder oss!
Audun Rømcke