Forlagshuset Commentum
Kristian Hagestad
– Jeg har møtt mange stereotypiske og misvisende oppfatninger og mye svart-hvitt-tenkning om Jugoslavia og eks-Jugoslavia. Behovet for nyansering er stort, sier Kristian Hagestad, som med boka Jugoland håper å gi en balansert fremstilling av et spennende kapittel i europeisk historie.
Hagestad har fulgt utviklingen i Jugoslavia og etter hvert i nye land på Vest-Balkan siden 1967 gjennom reiser, personlige kontakter, media og i ti år som medlem av Legeforeningens utvalg for menneskerettigheter.
– Reaksjoner jeg har fått på kronikker og foredrag har vist at mine inntrykk, opplevelser, erfaringer og faktakunnskap kunne ha allmenn interesse. Gjennom tre–fire tiår var det et nært forhold mellom Jugoslavia og Norge med bred kontakt på mange plan. Denne historien er lite kjent blant yngre generasjoner, og har tidligere heller ikke vært samlet omtalt i bokform, forklarer Hagestad.
Den pensjonerte legen har tilbragt størstedelen av livet i indre Agder, de siste 24 år på et småbruk i Birkenes. Han er gift, har to barn og fire studerende barnebarn.
– Jeg har alltid hatt reiselyst. Vest-Balkan har blitt flittigst besøkt. Sørøst-Asia har også mange ganger vært reisemål.
Hagestad er lege med videreutdanning i samfunnsmedisin og folkehelsearbeid. Første del av yrkeslivet drev han mest klinisk arbeid, hovedsakelig i allmennmedisin, men også på sykehus. Senere ble det samfunnsmedisinsk virke på heltid som fylkeslege i 23 år. Han har hatt en rekke verv i organisasjoner, både i helsefaglig og kulturell sammenheng; fra Legeforeningen og European Public Health Association til lokalmuseum og faglitterære aktiviteter.
– Skriving har i mange år vært både hobby og bigeskjeft, opplyser Hagestad. Det har dreid seg om artikler i fagtidsskrift, bidrag til lærebøker, populærmedisinsk formidling i avis, magasin og bøker, samt debattinnlegg og kronikker i dagspressen. En mangeårig helsespalte i Fædrelandsvennen resulterte i Karl Evangs pris for helseopplysning.
At det nå er blitt bok om det tidligere Jugoslavia, er ingen tilfeldighet. Kristian Hagestad har et hjerte som brenner for Balkan.
– Under skrivearbeidet har jeg opplevd bred interesse for temaet. Mange i den eldste generasjonen har minner knyttet til Jugoslavia med sin ikoniske leder Tito. De vil vite mer både om landet som varog om de nye landa. Yngre generasjoner er opptatt av årsaker til de brutale krigene på 1990-tallet. Om lag 14 000 nordmenn deltok i 1990-årene i internasjonale militære operasjoner i det tidligere Jugoslavia, og mange av dem ønsker å vite mer om hva som senere er skjedd. Etterkommere til mange av flyktningene som kom hit, har spørsmål om sine foreldres tapte fedreland og forholdet mellom Jugoslavia og Norge.
Hagestad kan fortelle at få steder i verden spiller oppfatninger om fortiden så stor rolle i dagens samfunn som på Vest-Balkan. I boken har han derfor tatt med en gjennomgang av Balkans historiske bakgrunn.
– Den er gjort kortfattet og malt med så bred pensel at faghistorikere kanskje vil rynke på nesa. Hovedvekten er lagt på den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia som oppstod etter andre verdenskrig, oppløsningen gjennom blodige og brutale kriger på 1990-tallet, samt de sju nye landa som oppstod av ruinene etter Jugoslavia, sier Hagestad.
Kontakten mellom Norge og Jugoslavia var helt spesiell.
– I en egen bolk omtaler jeg den særegne relasjonen mellom det sosialdemokratiske NATO-landet Norge og den kommunistiske ettpartistaten Jugoslavia. Kontakten, som utspant seg gjennom tre–fire tiår, omfattet et vidt spekter; politikk, kultur, utdanning, handel og næringsvirksomhet, helsetjeneste, turisme, fagforeninger, yrkesorganisasjoner og grasrotbevegelser. Forholdet mellom Norge og de sju nye statene som er kommet til etter 1990, omtales også.
Det er behov for en oppdatert fremstilling av forholdene på Balkan.
– Under arbeidet med boka fant jeg at det foreligger lite nyere litteratur på norsk om denne delen av Europa. Min bok er oppdatert fram til sommeren 2021. Jeg har vektlagt at boken skal være lettlest. Samtidig er den faktabasert, noe som er dokumentert gjennom tallrike referanser. Personlige opplevelser og inntrykk supplerer og utdyper det dokumentariske stoffet.
Så er spørsmålet om Hagestad har noen flere prosjekter på blokka. Kommer det kanskje en oppfølger til Jugoland?
– Under arbeidet med boken har jeg måttet gjøre avgrensninger. Flere tema kunne fortjent utvidet omtale. Når jeg har fordøyet reaksjonene på Jugoland, får jeg se om det er aktuelt å gå videre. Jeg har også tanker om mulige bokprosjekt innen helt andre emner. De velger jeg foreløpig å holde for meg selv, smiler Balkan-entusiasten.
Mai Britt Hareide