Lyrikkforlaget
Bjørn Mikalsen
Bjørn Mikalsen leker med ulike målformer og dialekter i diktsamlingen Bekkskrekk og andre merkelige saker. – Det kan være en risikosport, innrømmer han.
Det var overgangen til pensjonisttilværelsen som ga kimen til diktsamlingen Mikalsen nå debuterer med på Lyrikkforlaget.
– For tre år siden nådde jeg alderen der en kan bestemme over eget dagsprogram og arbeidstempo. En ting jeg fikk tid til, var å samle alle sanger, dikt og ting jeg har skrevet eller ideer jeg har notert ned de sist ti årene. Da oppdaga jeg at det var ting som hadde tålt tidens tann brukbart godt, og som jeg syntes var ganske morsomt å lese, smiler forfatteren.
Mikalsen har bak seg nesten 40 travle år som lærer og rektor, men har alltid hatt skriving som en kjær hobby, i tillegg til fisking, sangkor og revy. Mannskor og Namsos Sangforening står hans hjerte nært.
– Jeg tenkte at hvis jeg og mine nærmeste syntes diktene mine var bra, fantes det kanskje noen flere som kunne like dem. Så jeg samla det jeg hadde og sendte det til Lyrikkforlaget.
Mikalsen har et utpreget skråblikk på tingene han skriver om.
– Siden jeg selv nå er i senior-land, er nok mange av diktene prega av tenking og formulering som hører til den fasen av livet. Jeg sier ofte at hverdagene er de beste dagene vi har, og det som skjer på et hverdagslig plan og nært omkring oss, gjerne sett med et humoristisk skråblikk, liker jeg veldig godt å fabulere rundt. Det kan være kropp, trim og slanking, forhold til de nærmeste, vennskap og kjærlighet. Eller bare en hverdagslig observasjon som følges av noen formuleringer som fenger meg. Rim og rytme er viktig for meg, jeg er nok opptatt av rytmen i språket, sier Mikalsen.
Inspirasjonen henter den ferske forfatteren fra ting han observerer i dagliglivet.
– Her er det lite fiksjon. Omtrent alt jeg skriver finnes i virkeligheten. Jeg vil være konkret og direkte, jeg tror på å formidle enkelt og uten for mye innpakking. Kan det vekke en assosiasjon, et smil eller en tanke hos leseren, er jeg godt fornøyd. Jeg har valgt å skrive både på riksmål og dialekt, og ikke bare én dialekt. Her er det trøndersk, nord-norsk og litt møring. Det kan være en risikosport, men jeg liker å finne et dialekt-uttrykk eller en dialekt som passer til innholdet. Og har selvfølgelig oppdaga hvor mangfoldig dialekter er. Men kanskje kan det og være med å skape engasjement – det blir spennende å se.
Boka skiller seg ut fra andre diktsamlinger ved at her er det mye humor.
– Det er fint å lese dikt og le underveis, syns jeg.
Forfatteren utelukker ikke at det kan komme flere bøker.
– Jeg skriver dikt så ofte det kommer en ide, en god opplevelse eller ei interessant betraktning. Skrivinga fortsetter så lenge jeg syns det er artig holde på med det.
Mai Britt Hareide