Toleranse og integritet er stikkord for Lotte Rødahl Friis (19) når hun nå debuterer med diktsamlingen Mosegrodd.
– Boken skiller seg ut med et viktig og klart budskap, nemlig at du som ung i dag er god nok som du er. Dette høres jo ut som en selvfølgelighet, men det viser seg at det er det slett ikke. I tider med usunn kroppsfokusering og ulike andre typer press er dette et viktig budskap overfor ungdom, sier den unge forfatteren.
Boken er altså en utstrakt hånd til dagens ungdom som møter så mye fra så mange ulike hold – et krysspress som oppleves både stressende og utfordrende.
Greit å være den man er
Lotte Rødahl Friis anser seg for å være en skrivende sjel som skriver om livet – kort og godt.
– Skal jeg beskrive meg selv må det være at jeg er ei sosial og glad jente. Jeg er født og oppvokst på et lite tettsted i Nordland som heter Nesna. I sommer flyttet jeg til Stavanger i forbindelse med førstegangstjenesten.
Lotte Rødahl Friis forteller videre at å flytte var både befriende og vemodig – noe som kanskje ikke er unaturlig, da hun ser på seg selv som nokså hjemmekjær og stedbunden. Ellers omtaler hun seg som en normal og omgjengelig person med en forkjærlighet for å skrive.
Allslags erfaringer og følelser førte fram til boka slik den nå foreligger. Friis beskriver boka som en rar personlig dagbok.
– Målgruppen for Mosegrodd er først og fremst ungdom. Men temaene spenner vidt og derfor kan også andre lesergrupper omfattes, forteller Friis.
– I stikkords form kan bokas budskap oppsummeres i ordene toleranse og integritet. Det er greit å være den man er. Det er viktig å ikke la omgivelsenes konformitetskrav i den ene eller andre retningen bli styrende og dominerende i ens liv, sier Friis.
Forfatteren forteller at alt rundt henne danner grunnlag og inspirasjon for skrivingen. Summen av omgivelsene gir henne inspirasjon. Forfatteren sier at hun oppfatter seg som i en gråsone mellom fiksjon og virkelighet. At lyrikk som sjanger befinner seg i en slik gråsone.
Nervøs
Arbeidet med bokutgivelsen har vært så tid- og ressurskrevende at hun har ikke rukket å tenke særlig over egne forventninger til utgivelsen. En viss nervøsitet har preget henne, men mottakelsen har til hennes store glede vært over all forventning.
– Boken skiller seg ut gjennom å være utypisk, utfordrende, vågal og kanskje kontroversiell, mener Friis. – Spissformulert er nok også en passende beskrivelse av formuleringsmåte og uttrykksform i boken. Videre går den i rette med klisjebruken i litteraturen, fortsetter hun.
Det er ikke brukt «silkepapir» i bokprosessen.
Lotte Rødahl Friis forteller at hun absolutt ikke utelukker flere bøker.
– Slikt planlegges ikke, inspirasjonen kommer når den eventuelt kommer, smiler hun.
Mai Britt Hareide