Basert på virkelige hendelser

Med en bakgrunn som mor og barnehagelærer, er det klart at Kari Idland vet litt om barn. Det kommer tydelig frem i form av lille Mille, hovedpersonen i boken med samme navn.

Hvem er du?

– Jeg har en bachelorgrad i personalledelse, og studerer nå til å bli barnehagelærer. Jeg er gift, har tre barn og bor på Ålgård. Mine mest fremtredende interesser er bøker og turgåing. Ofte i kombinert form. Mens jeg går, «skriver» jeg tankekart i hodet og skaper ulike karakterer med sine konflikter og resolusjoner. Jeg har fått høre at jeg kan virke noe fraværende av forbipasserende som forsøker å hilse på meg. Det med god grunn. I fantasien er jeg ofte til stede en annen plass.

Etter at jeg fikk barn ble jeg spesielt engasjert i barnelitteratur, og har i en tiårsperiode samlet et tresifret antall barnebøker til familiens eget bibliotek.

 

Har du utgitt noe tidligere?

– Nei, dette er min første utgivelse. Det er det første barnebokmanuset jeg har skrevet noensinne, så jeg er veldig glad for å ha blitt antatt av forlaget.

 

Hvordan fikk du ideen til boka?

– Jeg har vært interessert i bøker helt siden jeg var liten. Min mor leste alltid for meg og mine fire søsken før leggetid, og denne tradisjonen har jeg ført videre til mine egne barn. Etter å ha lest utallige barnebøker, både som barn på egenhånd og for egne barn, kom gradvis ideen og ønsket om å skrive noe selv. Når mitt tredje barn nådde den velkjente «selvstendighetsalder» som vi barnehagelærere kaller det, og «trassalder» som vi mødre henviser til, hadde kunnskapen rundt emnet akkumulert seg slik at trangen til å skrive en bok om emnet viste seg.

 

Fortell kort om bokas handling/tema og målgruppe.

– Boka handler om lille Mille som er 4 år. Hun er minst i familien, men ofte den som bestemmer mest. Vi møter Mille i hverdagslige og humoristiske situasjoner som jeg tror de fleste som er barn, og har barn, vil kjenne seg igjen i.

Jeg vil betegne boken som all-alder-litteratur, som vil si at den berører både barn og voksne, men på ulike måter. Den har et gjennomgående humoristisk preg som favner en stor og variert aldersgruppe. Alle ler, men på ulike steder i boken. Hovedkjernen av målgruppen er 3–6 år, men jeg er opptatt av at både barn og voksne skal ha glede av leseopplevelsen, så det er lagt inn et par intertekstuelle forbindelser som bare de voksne vil forstå.

 

Hva er budskapet i boka?

– Budskapet i boka er flerfoldig, og vil selvsagt ha individuelle tolkninger. Først og fremst er den skrevet i et barneperspektiv. Vi møter ei selvstendig lita jente, og vi følger hennes synspunkter i møte med verden. Både tekst og bilde formidler en sterk karakter som ikke lar seg kue. Illustrasjonene er tydelige i sin utforming. Det er ingen typisk «søt, blåøyd, blond prinsesse» som «bukker, nikker og neier». Hun er røff, tøff og skråsikker i sin fremtoning. En selvsikkerhet som nærmest bare et uskyldig barn kan fremvise i slik en skala? Språkbruken er enkel, men aldersadekvat i forhold til barns lingvistiske (grammatiske) kompetanse. Et repeterende mønster av følgesubjunksjonen «så», indikerer tydelig en fireårings gryende fortellerkompetanse.

I en dypere tolking setter tematikken søkelyset på den moderne barneoppdragelse og hvilken revolusjonerende endring den har hatt. Historisk sett har det vært et paradigmeskifte i synet på barn, og barndommens egenverdi er heldigvis satt i høysetet. På veien dit har derimot barneoppdragelsen skiftet radikalt fokus, og på aksen fra den autoritære til den autorative voksenrollen virker det som om mange foreldre faller inn i en mer ettergivende oppdragerrolle. Denne problemstillingen settes på agendaen gjennom lille Mille sin noe styrende rolle i tilværelsen.

 

Hva har vært din drivkraft eller inspirasjon i skriveprosessen?

– Min inspirasjonskilde har vært mine egne barn, og da spesielt min yngste datter. Med to gutter fra før ble det tydelig at kjønn, aldersforskjell og plassering i søskenflokken har avgjørende betydning for personlighetsutviklingen. Enten man er bevisst på det eller ei. Det kan være både positivt og negativt. Jeg er ikke tilhenger av en rigid stadie-teori, men mine faglige og personlige erfaringer tilsier at mange av reaksjonsmønstrene hos lille Mille nærmest er universale. I hvert fall gjenkjennbare for en stor del av befolkningen som er i samme psykososiale miljø. Drivkraften ble dermed å tydeliggjøre disse situasjonene, med en god porsjon humor.

 

Hvor mye er fiksjon, og hvor mye er hentet fra virkeligheten?

– Store deler av boken er basert på virkeligheten, men ikke alt. De ulike scenarioene er ikke bare hentet fra egne barn. Det kan ha vært hendelser jeg har hørt om eller opplevd i andre settinger. Noen av dilemmaene er også tillagt elementer av ren fiksjon.

 

Hvilke forventninger har du til utgivelsen?

– Jeg har høye forventinger til publikasjonen. Forhåndssalget til nå har vært lovende. Jeg er optimistisk og selvsikker samtidig som jeg er realistisk og ydmyk. Det utgis et høyt antall barnebøker årlig, så jeg er klar over at det er et tøft marked å begi seg inn på. Uansett så skal alt rundt lanseringen gjøres med de beste intensjoner og 100 % egeninnsats.

 

Hvordan skiller boka seg ut fra andre?

– Boka skiller seg fra andre ved at den fremstår som enkel, men besitter flere tolkningslag. Den bruker humoristiske virkemidler, som i seg selv er underholdende, men som også kan gi god grobunn for refleksjon. Forskning viser at det er samspillet og dialogen mellom barn og voksne som er det læringsfremmende når en leser bilde bøker (Høigård, 2013). Her mener jeg at boka med sin lettleste stil kan fange barn og voksnes interesser på en fruktbar måte.

Den er også vågal ved at det brukes ironi. En språkfunksjon som ikke nødvendigvis mestres av bokas impliserte lesere, men som barna, på tross av alder, avslører gjennom å fortolke det kontrapunktiske forholdet mellom tekst og bilde.

Vi opplever også lille Milles møte med ulike idiomer. Barn tolker stadig utsagn bokstavelig, og begreper som å «snakke som en foss» og «med hjertet i halsen» setter den metaspråklige funksjonen på agendaen.

Et annet virkemiddel er det mnemotekniske, bruken av rim og rytmer som gjør det enklere å huske og morsommere å lære.

Boken bærer i høyeste grad preg av at den ble skrevet samtidig som tusenvis av sider med barns språkutvikling ble fortært i min barnehagelærerutdanning.

Kort oppsummert vil jeg si at den er annerledes fordi den utstråler en kamuflert kompleksitet som det er opp til leseren å avdekke.

 

Hvorfor bør folk kjøpe denne boka?

– Folk bør kjøpe boka fordi den bidrar til leselyst. Å gi barn allsidige erfaringer med variert litteratur, er alfa og omega for å bli en god leser selv. Med sin varme og komiske sjargong vil den få både små og store til å trekke på smilebåndet, og inspirere til lattervekkende samtaler. Å le genuint i sammen med noen en er glad i, mener jeg personlig er definisjonen på lykke. Det å lese for barn generelt er det uendelige grunner for å gjøre, men kombinasjonen mellom den sprudlende og samtidige språkstimulerende opplevelsen argumenterer for seg selv.

 

Har du flere prosjekter på gang? Oppfølgere?

– Jeg har skrevet manus og fått illustrert bilder til en ny bok. Den heter Boktavrabalder, og målgruppen er 6–9 år. Den ligger enn så lenge til trygg forvaring og venter på rette tid for offentligheten.

Det er stor mulighet for at det kommer en oppfølger til Lille Mille, kanskje med vinkling fra en annen fortellerstemme i samme familie.

Mai Britt Hareide