Ben Ormstad er leverer med Selvmordet en forrykende spenningsroman.
Selvmord, fastslår politiet, når en kvinne blir funnet død utenfor blokka si i Oslo. Ung, gravid og nygift. Dette er opptakten til den ytterst velskrevne kriminalromanen Selvmordet, hvor Ben Ormstad briljerer innen sjangeren.
Ormstad er intet ubeskrevet blad i den norske forfatterstanden. Han debuterte med oppvekstromanen Petter fra Oslo i 2013 og fulgte opp med Utskudd i 2015. Men Selvmordet er hans første krim.
- Jeg hadde lyst til å prøve meg på krim, noe relativt troverdig om en ”mannen i gata”-karakter som påtok seg rollen som privatetterforsker. Hvordan går en uprofesjonell, fersk detektiv fram for å løse saker – og vil han overvinne påkjenningene som trolig dukker opp ved de mer alvorlige sakene? Det var interessante spørsmål, og resulterte til slutt i Selvmordet, forklarer Ormstad.
Selvmordet handler om Ørn Klo, som, etter å ha mistet sin forlovede i en bilkollisjon, starter sin egen privatetterforskerpraksis, med ønske om å gjøre en forskjell i verden. En sønderknust far kontakter ham etter at politiet mener hans døde datter begikk selvmord. Hun var ung, gravid og nygift, så faren nekter å gå med på politiets konklusjon. Ørn Klo aksepterer saken, og graves etter hvert dypt inn i en kaotisk affære han ikke klarer å komme seg ut av.
Fra spill til krim
Ben Ormstad er 32 år, har en bachelor i psykologi og en teknisk grad i 3D spilldesign. Han har bodd i Valdres med forloveden sin, Angelica, i cirka fem år, og jobber som innholdsprodusent og nettsideutvikler i reklamebyrået TALA. Ellers skriver han mye, produserer musikk og driver blant annet en YouTube-kanal hvor han lærer folk rundt om i verden å lage dataspill.
Selv om spill og nett utgjør en stor del av Ormstads hverdag, er det skriving som er den store pasjonen.
- Skrivingen i seg selv er den ultimate drivkraften. Jeg elsker ord, og lider av et elsk-/hat-forhold til å formulere setninger, fange stemninger, samt indre så vel som ytre uttrykk. Å skrive dialog er også morsomt.
Likevel avslører Ormstad at mye av inspirasjonen/drivkraften i dette selvmordsprosjektet det er å konstruere en kriminell handling, for deretter å ”pakke den sammen” og la etterforskeren nøste opp trådene en etter en.
- Dette er den første romanen jeg har skrevet hvor alt var ferdig planlagt før jeg i det hele tatt skrev første setning; hvert eneste kapittel var gjennomtenkt på forhånd. Jeg designet Ørn Klo nesten som en spillkarakter i et RPG-spill, og sørget for at han fikk møte noen av sine største frykter underveis i historien.
Overvinne demonene
Det ligger i sakens natur at en kriminalroman skapes for å underholde. Men ligger det også et skjult budskap bak Selvmordet?
- Man kan snakke om at ”budskapet” i boka er overvinning av ens egne demoner ved å pushe seg framover selv om man egentlig ikke tør, eller griskhet, kjærlighet, sorg og lengsel. Men i all hovedsak er det en underholdningsbok hvor intensjonen ikke er å være så himla dyp. Helt fra starten har målet vært å skrive en lett og ledig (om enn noe mørk og dyster) krimroman som kan få deg til å humre og kanskje vekke diverse andre følelser i samme slengen, smiler Ormstad.
Selve historien og karakterene er ren fiksjon. Likevel er det åpenbart aspekter av sannhet bakt inn. For å ta ett eksempel: Ørns evig plagsomme og mentalt utmattende tinnitus, er ekte, forteller forfatteren.
- Jeg har hatt tinnitus i 17 år, helt siden et uhell under en bandøving i 16-årsalderen. Omfanget av å aldri kunne oppleve stillhet igjen, og å måtte passe seg for alle steder med høye lyder (og så videre!), kan umulig forstås av noen som ikke lever i det uendelige susehelvetet det er. Alt som nevnes angående tinnitus i boka er basert på personlig erfaring.
Fjorten på dusinet
Det går minst fjorten på dusinet av kriminalromaner, spesielt rundt påskehøytiden, hvor en samlet nasjon later til å fråtse i drap og fordervelse. Ormstad mener likevel at hans bok skiller seg ut fra de andre.
- Selve historien er en klassisk privatetterforskerhistorie, så der du vil finne forskjeller fra andre bøker, må være Ørn Klo selv. Hans spesifikke personlighet, og hvordan han (ofte med svart humor) takler både sine egne problemer og utfordringene som påføres ham utenfra. Men han prøver! Selv når han gir opp, så klarer han å plukke seg selv opp fra grusen (innimellom bokstavelig talt) og fortsette, selv om han helst vil gjemme seg under senga og glemme hele verden.
"Selvmordet" er for folk som ønsker spenning, mørk humor og en etterforsker som er et ekte menneske med feil og mangler. En mer jordnær og ikke så voldsomt "over the top" historie (som er så vanlig nå for tiden). Ørn Klo er bare en vanlig type, og han løser saken på en troverdig måte, uten tvilsomme sprang i deduksjon eller andre lite troverdige tankehopp. Men la deg ikke lure: Det er nok av spennende hendelser og brutale øyeblikk til at det aldri blir kjedelig.
Oppfølger på gang?
Så spørs det, da, om vi får se noe mer til Ørn Klo når støvet etter Selvmordet har lagt seg.
- Jeg nærmer meg slutten på førsteutkastet av en slags spenningsbok, som jeg har skrevet på fra og til i nærmere 13 år. Den nærmer seg 600 sider nå, og vil trolig være ferdig om et års tid – med mindre jeg ender med å skrive enda en annen bok først. Når det gjelder oppfølgere til "Selvmordet". Jeg har løselig planlagt noen bøker fram i tid, men hvorvidt vi får se Ørn Klo igjen avhenger nok både av hvordan leserne mottar boka, og om ikke andre bokprosjekter stjeler min ytterst begrensede tid.
Trond Nilsen