Han er både glad i å trene og en lidenskapelig bokelsker, Alf Kjetil Flatøy fra Laksevåg i Bergen. I tillegg til å gå i fjellet og filosofere begynte han å skrive dikt i 2005, og har fått en rekke av dem publisert. Det er ikke noen selvfølge. Han sier selv at historien hans er om en som klarte det, mot alle odds.
Nå er han ute med diktbok, kalt Diamanttårer, og han forteller:
– Bokas handling er hentet fra forskjellige tidsrom i livet mitt, filosofisk sett. Målgruppen er folk i alle aldre, og som kanskje trenger å utvide horisonten sin litt.
At man kan få utvidet horisonten sin og få et nytt syn på ting ved å lese boka tviler vi ikke på. Her får du fargerike dikt for enhver sinnsstemning, om et stort mørke – så stort at man kan lure på hvordan folk greier å overleve, men også om den store kjærligheten. Her spilles det på hele følelsesregisteret.
– Idéen kom til meg i 2005 da jeg skrev et kjærlighetsbrev til en vaker kvinne, fortsetter han. – Jeg hadde tatt ett oppgjør med livet mitt, og hadde én sterk drivkraft: Gi aldri opp!
– Skriveprosessen har gått over mange år, og med mange våkenetter, men drivkraften har alltid vært den samme.
Nå håper Flatøy at boken hans når ut bredest mulig og treffer folk i hjertet.
– Diamanttårer skiller seg ut blant andre, for jeg er den første som har akkurat slike historier å fortelle, mener forfatteren. – Den kan utvide horisonten og selvinnsikten til de som leser.
Svein Kåre Gunnarson