Anngunn Dårflåt Flatebø
Veronica Kristoffersen
«Jeg hadde klart å overleve traumer og vold, og kommet meg videre. Jeg klarte å se lysere på hva framtiden hadde å gi meg. Som et nytt menneske fokuserte jeg på å bli frisk og komme meg ut i det sosiale livet igjen.»
Veronica Kristoffersen er født på Østlandet i 1971. Hun har tre barn, to sønner og ei datter. Hun har tidligere skrevet og utgitt boken Jeg er fremdeles her. Boken ble lansert i 2015, en bok som skapte positiv og negativ kritikk. Omtalene av boken var råskap og brutalitet, som sagt finnes det ikke noe tabubelagt i den. Dette gjorde hun fordi den skulle sette en vekker hos andre som opplevde det samme som henne.
Hun jobber som sykepleier innen eldreomsorgen. Hun har bred erfaring og kunnskap i omsorg og pleie fra flere år tilbake i tid.
Ideen til å skrive denne boken var å bevise for henne selv og andre at det finnes en løsning til å komme unna slike livskriser som hun levde i. Denne boken, Soloppgang, er en fortsettelse av hennes første bok. En bok som mediene har spurt etter, da bok en avsluttet brått. Hun har fått mange spørsmål om hvordan det gikk seinere!
Hun mente dette kan bli en bra terapi, i og med at hun fremdeles levde i et vanskelig stadie i livet. Skrivingen i boken Soloppgang er skildret fra hennes «bli-frisk-prosess». Leserne vil fort se hennes opp og nedturer, året etter at hun klarte å løsrive seg fra angsten, frykten og isolasjonen hun levde daglig med.
Kristoffersen forteller: Boken er skrevet rett ut fra mine egne følelser og erfaringer, jeg har skrevet med klare ord hvordan jeg opplevde hverdagen. Teksten er skrevet i diktform, noe som sjokkerer meg den dag i dag! Jeg har aldri skrevet et dikt før forteller Veronica, og heller ikke forstått filosofi eller kunst. Diktene viser tydelig mine tanker om hva jeg opplevde, og hvordan jeg skulle klare av å komme meg videre fra det vonde.
Jeg har også skrevet om hvordan jeg kjente det før jeg ble fanget i isolasjonens grep, og hvordan det var å våkne opp til virkeligheten. I diktene kommer det også fram hva jeg gjorde for å finne meg selv, hva jeg måtte gjøre for å overleve frykten og dens trofaste grep! Det er også nedskrevet Veronica s stadier av «bli-frisk-utviklingen», hennes bok er som å lese en EKG -rytme. En tydelig tekst på at livet ikke er en dans på roser!
Hvordan skulle jeg komme meg bort i fra mine trofaste venner, som da var angsten, frykten og isolasjonen? Hva hadde skjedd med meg? Hvor ille er det når en blir isolert? Hva skal til for å få selvtillit igjen? Og ikke minst det å få de rundt deg til å stole på deg igjen?
Jeg har et budskap med boken, budskapet er at jeg kan hjelpe andre til å overleve traumer og vold! Mitt ønske er å få fram at det faktisk finnes et lys i tunnelen uansett mørket, det handler bare om å finne seg selv! Jeg har skrevet mye om hvor vondt jeg hadde det, men samtidig en del om hvordan livet ble lysere med tiden! Jeg vil påpeke at det å finne seg selv er den største medisinen, når man har klart å komme ut fra isolasjonen er man også mottagelig for videre hjelp!
Jeg håper at jeg kan være til hjelp for noen, at jeg kan stoppe andre i å bare gi opp når alt er som svartest. Det å kunne klare å se seg selv, ikke bare skyggen av noen som bare er der.
Svein Kåre Gunnarson