De glemte heltene

Atle Skarsten var medlem av bygdeboknemden da den siste bygdeboken for Sola ble skrevet av Birger Lindanger. Vi fikk med oss Odd Bergo til å drive jakt på krigsseilere, slik at vi både fikk en komplett liste over dem, men ikke minst intervjuer med så mange som mulig. Odd snakket med de fleste han fant i live og skrev ned deres historie. Dessverre ble det bare plass til litt av dette unike stoffet.

Etter at boken kom ut var vi begge enige om at vi ikke bare kunne la dette stoffet bli liggende. Vi satt derfor i gang med å fylle ut de korte historien til Odd med fyldige detaljer og ny informasjon fra en mengde forskjellige kilder. Ekstra viktig var det for Odd, etter at han var i utenriksfart i en 10-årsperiode etter krigen og erfarte alle de psykiske skader krigsseilerne hadde samlet opp under krigen.

Hva var drivkraften eller hva ga inspirasjon til å skrive denne boken?

Å få lov til å fortelle historien til virkelige helter. Mange av dem har en forhistorie som ingen har kjent til, ofte heller ikke den nærmeste familie. Dette er anonyme personer som aldri har ropt opp om den uretten de har vært utsatt for. Nå har vi fått en unik mulighet for å både fortelle deres historie fra krigen og ikke minst i årene etter krigen og den fæle behandlingen sjøfolkene ble utsatt for.

I tillegg har vi hatt ønsket om endelig å kunne fortelle historien til alle dem som seilte her hjemme i Norge under krigen. De bandt tross alt landet sammen og gjorde at folk fremdeles kunne få sitt daglige brød, komme til sykehus når de måtte og generell transport av varer og passasjerer i et land hvor fjorder og fjell og mangelen på jernbane gjorde at transport på sjøen var eneste mulighet.

Jeg fikk liksom ikke helt fred med meg selv før jeg hadde fått uttalt hva jeg selv mente om behandlingen av sivile sjøfolk etter krigen.

Er det noe spesielt dere vil få fram i denne boken?

Mediene skriver ofte om høytlønnede sportsstjerner som helter. Dette er jo vas. Vi ønsket å beskrive lokale virkelige helter. Unge og eldre menn og kvinner som hadde en trussel om torpedering, bombing og senkning hengende over seg 24 timer i døgnet, dag ut og dag inn. De hadde nesten aldri en pause, de var i aktive krigssoner mer enn noen andre nordmenn under krigen, men fikk nesten ikke noen heder, godtgjørelse eller berømmelse etter krigen.

Vi ønsket og å vise at de som seilte her hjemme ikke seilte for tyskerne, men jobbet som vanlig med å binde landet sammen med både vare- og passasjertransport.

Den urett sjøfolkene ble utsatt for etter krigen er uhørt og kan ikke dras frem ofte nok.

Vi ønsket å skrive om både fiskernes forhold under krigen, sjøfolkene her hjemme og ute og folkene i marinens forskjellige avdelinger. Utrolig nok fant vi i Sola personer som hadde deltatt på alt dette og masse, masse mer. Vi hadde til og med en som hoppet fra skipet han jobbet på, på vei til Tyskland, og svømte inn til Sverige.

Da krigen var over ble freden feiret i dagevis, uten at en eneste sjømann fikk delta. De var travelt opptatt ute eller hjemme, med å bygge opp landet igjen. De fortsatte som regel om bord i måneder, ja enkelte ganger år, etter freden kom til landet. Da de endelig gikk i land hadde folk feiret fra seg. Sjøfolkene fikk aldri gå samlet i parade foran slottet for å hedres for en helt utrolige og viktige innsatsen da hadde gjort. De fikk derfor heller ikke en skikkelig avslutning på krigen. Deres krigsopplevelser gled bare over i hverdag, uten at de satt et punktum for det de hadde opplevd.

De fikk problemer med å kjøpe seg hus eller eiendom som da var rasjonert og krevde at man hadde bodd i kommunen de siste årene. De ble etterlignet skatt. De slet med å få bekreftelse fra politiet at de hadde vært gode nordmenn under krigen, for å få seg nye jobb. Krigen var over men problemene ville ingen ende ta. Vi ønsker å få frem alle de urettferdigheter sjøfolkene var ute for etter krigen. De fikk absolutt intet av alle de løfter som var gitt. de ble tvert imot behandlet som "uteliggere" etter at de kom tilbake til Norge.

Hvem er målgruppen for boken?

Dette er en bok for lesere i alle aldre, både dem som har slektninger som seilte under krigen og dem som kun er fascinert av emnet. Det er helt klart en bok for skoleelever. Den mest treffende målgruppen er selvfølgelig dem som hadde en far, bestefar eller onkel som seilte ute. Selv om boken tar for seg skjebnen til sjøfolk fra Sola, så er historien deres, hendelsen og tragediene, felles for ALLE sjøfolk som seilte under krigen. Derfor er boken egentlig like aktuell for lesere over hele landet. Der er en utrolig stor interesse for hvordan sjøfolkene ble behandlet etter krigen.

Vi syns tittelen Sola, sjøen og krigen dekker det vi ønsket å skrive om på en fin og spennende måte. Vi skriver om fiskerne her hjemme og sjøfolkene som seilte her hjemme. Vi skriver om dem som forlot landet og dro til England. De som der borte seilte i Nortraship, som fiskere eller gikk inn i marinen.

Boken tar for seg både hjemme- og uteseilerne, og deres opplevelser som veldig ofte var meget dramatiske. Det er en bok som forteller alle norske sjøfolks historie under krigen. Selv om vi har valgt å se disse historiene gjennom øynene til sjøfolk fra Sola, er de like aktuelle for enhver norsk krigsseiler.

Fortell litt om bokprosjektet. Hvordan var skriveprosessen?

Odd Bergo sto for intervjuene og de grunnleggende historiene til en del av personene vi skriver om. Deretter dykket Skarsten dypere inn i en mengde forskjellige kilder for å gjøre historiene så komplette som mulig og skrev dette inn i tillegg til å skrive om nye sjøfolk som dukket opp underveis i prosessen. I tillegg har vi skrevet om de generelle forholdene for sjøfolkene under krigen, sosialt, helsemessig og hverdagsliv. Etter hvert skjønte vi at teksten avkrevde en ordliste helt bakerst med forklaring på en del faguttrykk.

Hvilke forventninger har dere til bokutgivelsen?

Meget stor. Vi regner med godt salg og en utrolig respons. Dette angår omtrent alle familier i Norge. Vi håper at den kan skape oppmerksomhet rundt dette emnet og gir leserne ny kunnskap om disse sjøens helter. Vi har skrevet historien til krigsseilerne fra Sola kommune og håper nå at andre kommuner tar stafettpinnen opp og får laget en egen bok om deres kommunes krigsseilere.

Vi ønsker og at kommunens skoler tar boken i bruk i forbindelse med undervisningen om andre verdenskrig.

Hva er den viktigste grunnen til at leserne skal plukke opp akkurat denne boken fra butikkhyllen?

De får en helt unik samling historier fra andre verdenskrig som ikke tidligere har vært fortalt. Grundige tekster med kilder fra både norsk, tysk og alliert side gjør at historiene har blitt så komplette det går an, i tillegg til å være rikelig illustrert.

Helt til slutt, er det noe annet dere gjerne vil få fram?

De norske tankskipene brake store deler av oljen og flybensinen til Storbritannia, som igjen faktisk var avgjørende for at RAF kunne vinne Battle of Britain. Deres innsats ble satt pris på av både britiske og amerikanske politikere og militære ledere, mens de fikk minimalt med oppmerksomhet fra de norske.

For sjøfolkene startet krigen 3. september 1939, over et halvt år før de fleste nordmennene fikk en føling med krigen. I den perioden ble en mengde norske skip senket og sjøfolk drept.

Vi har sport opp 49 sjøfolk fra Sola, som enten bodde her da krigen kom eller kom hit etter krigen. De fleste av disse har fått sin historie fortalt i boken, noen lengre andre kortere, alt etter kildetilfanget. Åtte av disse 49 overlevde ikke krigen.

Av de 10262 nordmennene som døde under krigen, var 5315 sjøfolk, godt over halvparten. Det betyr at om vi kun kikker på den perioden Norge var i krig, betyr det at TRE sjøfolk døde HVER ENESTE dag under krigen.

Disse heltene må aldri glemmes, selv om samtiden gjorde det. Derfor er det viktig å ta vare på deres fantastiske historier og erfaringer.

 

Svein Kåre Gunnarson