Dette er et forsøk på å si noe i innspurten av livet. En gammel manns tanker om det som er skjedd gjennom livet krever gjenskaping av noe av det forgangne, noen bruddstykker. En uskolert manns tanker om det som er i oss og rundt oss krever nyskaping i eget hode, framfor sitater fra klokere mennesker.
Slik åpner vaskeseddelen på baksiden av boken Bruddstykker. Det er Roar Gulbrandsen som er ute med sin femte bok siden han fylte sytti, og han ser den i sammenheng med de fire forrige når han forteller videre:
– Hver av de tidligere bøkene mine ga ideen til den neste. Drivkraften til skrivingen ligger i skapertrangen som alle mennesker har, men som ikke alle benytter seg av.
– Noe spesielt budskap er det ikke i boka, men kanskje ligger det flere budskap i alle bøkene mine? Tittelen er det den er fordi vi mennesker opplever bruddstykker av liv, tid og univers, aldri helheten. Vil vi oppleve helhet må vi skape den av bruddstykker, og det blir en av mange mulige helheter.
Hvordan vil han oppsummere boka, lurer jeg.
– Tegn skaper tanker skaper tekst skaper bilder, kommer det fra Gulbrandsen. Litt ettertenksomt kommer det videre: – Fire bøker skapte ideer, skapte over 20 utkast som ble til en bok. Kanskje burde jeg skapt 20 utkast til før jeg ga den ut?
– Jeg er i mitt syttisjette, snart syttisjuende år kommet til et punkt da jeg har behov for å summere opp min forståelse av mennesket og verden.
Det er ikke helt nødvendig, selvsagt. Det finnes så mye litteratur skrevet av klokere og mer skriveføre mennesker enn meg.
Men en blir kanskje litt selvopptatt i de siste dagene av livet, og noen av oss er mer opptatt av å skrive ned tanker enn andre.
Mitt verktøy er:
– Strekens kraft, tegnets mangfold og figurenes betydning.
– Ordets kraft, setningenes mangfold og tekstens betydning.
Jeg ser verden gjennom tre vindu: bildet, diktet og klarteksten.
Det som ikke kan sies, kan tegnes eller males.
Svein Kåre Gunnarson