«Har du skrevet om tungtvannsaksjonene? Finnes det ikke en haug med bøker om aksjonene allerede?»
«Jo da, de første kom ikke lenge etter frigjøringen. Nå finnes det biografier om så godt som alle sabotørene og det finnes enkelte gode bøker som tar for seg aksjonene, men det dreier seg om ganske omfattende bøker.»
«Etter at NRKs tv-serie ble sendt i januar, viste det seg at det var behov for en kortfattet og rimelig oversikt over alle aksjonene. Ikke alle har lyst til å lese tjukke bøker, men de vil gjerne vite hva som skjedde. Med dette heftet tar jeg sikte på å nå fram til de som ikke kjenner aksjonene veldig godt på forhånd. De som allerede har lest flere bøker om emnet, vil nok ikke finne så mye nytt. De fleste kjenner jo til Operasjon Freshman, Grouse og Gunnerside, men ikke alle kjenner Operasjon Gerd, Turban og «Den stille sabotasjen». Dessuten er det kommet en ny generasjon, som ikke vet alt fra før og som har fått interesse for det som skjedde i okkupasjonstiden etter filmen om Max Manus og kanskje spesielt nå etter tv-serien om tungtvannsaksjonene. Nå vil disse gjerne vite mer. Dessuten dukket det opp en rekke spørsmål i media mens serien ble vist på NRK, f.eks. hva er oppdiktet og hvordan var det i virkeligheten? Jeg har forsøkt å ta tak i flere av spørsmålene som kom fram og prøver å gi svarene i heftet.»
«Hvorfor mener du at akkurat du er i stand til å lage en slik oversikt og svare riktig på spørsmålene?»
«I 1976 tok jeg historie hovedfag ved Universitetet i Oslo. Den gang skrev jeg ferdig hovedoppgaven min om det militære motstandsarbeidet i Milorgs D.16 Det vil si Rjukan, Notodden, Kongsberg og distriktene rundt. I forbindelse med dette arbeidet fikk jeg adgang til arkivene på Norges Hjemmefrontmuseum. Der finnes alle rapportene som ble skrevet av motstandsfolkene da de kom over til Sverige og Storbritannia og rapportene de skrev rett etter frigjøringen – rapporter som ble skrevet mens de ennå husket alt godt. I tillegg intervjuet jeg omlag femti motstandsfolk fra distriktet i første del av 1970-tallet, deriblant flere av sabotørene. Da kunne jeg få svar på spørsmål om det som var uklart etter at jeg hadde lest rapportene. Jeg har også lest mye av det som er skrevet i ettertid av sabotørene, f.eks. Claus Helberg, Jens-Anton Poulsson og Knut Haukelid. Når det gjaldt spørsmål om selve tungtvannsproduksjonen, fikk jeg god hjelp av professor Jomar Brun, som hadde vært med på å bygge opp anlegget sammen med Leif Tronstad. Jeg tror også at det har vært nyttig at jeg selv er oppvokst på Rjukan, slik at jeg kjenner området godt.»
«Hva med debatten omkring atomvåpenkappløpet?»
«Jeg har vært opptatt av diskusjonene som har foregått om betydningene av aksjonene - sett i forhold til de tyske forsøkene på å lage atomvåpen. På dette området kommer det stadig nye utspill. Dette har jeg valgt å skrive relativt kort om i dette heftet, men for de som er opptatt av denne debatten, har jeg gått ganske grundig inn på den i et hefte som ble utgitt på engelsk av Norges Hjemmefrontmuseum nå i sommer: “The race for the atom bomb- was it decided in Telemark?”. Der har jeg også tatt opp flere av de nyeste utspillene som er kommet.»
«Hvorfor velge akkurat denne boka om aksjonene?»
«For de som vil ha en kort, oppdatert oversikt over aksjonene – både de kjente og de som er ukjente for de fleste, er dette trolig et godt valg. Heftet er dessuten utstyrt med to gode fargekart som viser områdene der aksjonene forgår. «Tungtvannsaksjonene – en kortversjon» er den første utgivelsen i Commentum Perspektiv – en serie som skal ta opp en rekke kjente hendelser fra Norgeshistorien i kortversjon. Så hvorfor ikke følge med fra starten?»
Svein Kåre Gunnarson