Et langt sykehusopphold er ikke morsomt. Ei heller for Maia. Gleden er desto større når ventetiden er over, og hun endelig kan reise hjem og feire sin første jul på landet. Billedboken ”Maias magiske jul” av Lise Lindeberg (f. 1947) og illustratøren Mona Lærum handler om nettopp dette. Velvillige besjelete grantrær og et noe mer gjenstridig furutre spiller dessuten viktige roller i fortellingen.
Det ”magiske” i tittelen kommer an på øynene som ser.
- For foreldre som har opplevd spenningen ved et barns sykdom, tenkt konsekvenser og framtid, er nok Maias frihet og første jul som frisk magisk. For bybarnet Maia som får skogens eventyrverden på pulsen helt inn i egen stue på selveste Julaften, er det dette som er magien. Hun har på en måte lagt sykdommen bak seg. Barn gjør det, sier Lindeberg.
Omtrent 20 prosent av boken handler faktisk om henne selv, familien og nærheten til naturen.
- Jeg var selv bypike med gikt og tilbrakte mange måneder på sykehus. Jeg flyttet direkte til Kjippåsen, et navn jeg med vilje har beholdt i boken. For at historien skal bli litt mer bestemorgjenkjennelig for barnebarna mine, stemmer også antallet familiemedlemmer med min egen familie, fortsetter Lindeberg.
Nå er det flere enn barnebarnas hennes som kan la seg inspirere. Ideen til fortellingen ble sådd på turer i marka.
- Da Maia ble til, manglet jeg noe å fabulere rundt. Jeg var ikke lenger i arbeid. Det var på tide å finne på noe nytt å bruke kreativiteten på. På turer i skogen med familien har jeg vært atskillig mer opptatt av å vise naturen fram med fantasibrillene på enn med leksikonets fakta. Det virket i første omgang ikke til å bli en julehistorie, men en fortelling om trær som barna kunne lære noe av, samt å la fantasien blomstre, forklarer Lindeberg.
Persontrekkene til et skjønnsomt utvalg bartrær begynner å markere seg i Maias indre verden. Lindeberg har i sin omgang med egne og andres barn alltid brukt sine evner til å forestille seg hva dyr og trær har på hjertet. Hun tror ungene raskt lever seg inn i at de i måte å te seg kan ligne på mor eller far eller andre familiemedlemmer, barn og voksne.
- Putt besteforeldre- og foreldres væremåte i de største grantrærne, og vi har bestemor og bestefar, mamma Gretemor og pappa Gunnar Gran. Jeg ønsket fornavn som klang til etternavnet. Julia og Julius blir assosiert med julen og juletrær. Julia med jentetrekk og Julius som er tøff i trynet. K står for Knut og Kvist fordi han bare er en liten kvist og et lite barn. En Edelgran er bare edel og vakker. Derfor Edel Gran. Furuen er vakker hun også, men føler seg urettferdig behandlet. Derfor sint – ergo Furia Furu, utdyper Lindeberg.
Hun gleder seg over samarbeidet med den kjente illustratøren Mona Lærum som hun har kjent fra tenårene.
- Hennes herlige bilder gir liv til mennesker og trær og hjelper til å sette fantasien i sving i unge barnesinn, sier Lindeberg.
Hun synes det blir vanskelig å kalle seg forfatter etter bare å ha utgitt en barnebok. Hverdagen er som før, men hun har vært med på en spennende prosess som var helt ukjent for henne. Det har vært artig og inspirerende. Kanskje det kan føre til flere Maiabøker? Det er blitt etterlyst flere julebøker for barn. Hun er fornøyd over at hun sammen med Lærum har skapt en julefortelling med ny vri. Kjemisk fri for gaver og julenisser. Ved lanseringen av boken er hun forsiktig optimist. Alt er mulig bare den blir synlig hos bokhandlerne. Den er allerede solgt til lesestund i barnehager og på skoler som hyggelig desemberlesning i de første klassene.
Christian W. Holst