Hvordan var dagliglivet i og rundt den unge byen Kristiansand fra dens opprinnelse på 1600- tallet og fram mot 1900? Under den faste spalten ”Før i tiden” ga Fædrelandsvennen et innblikk i hvordan folk hadde det og hvilke fenomener som opptak dem. I ”Fangen på Christiansholm og andre fortellinger fra det gamle Kristiansand” har fylkeskonservator i Vest-Agder, Frans-Arne Stylegar (f. 1969), samlet alle historiene han skrev for avisen i perioden 2011- 2013, til et verk.
- Min drivkraft til å utgi boken var først og fremst interessen mange viste for spalten. Det er tydelig at god gammeldags kulturhistorie fenger, ikke minst når den har et så markert lokalt stempel, sier Stylegar.
Han legger ikke skjul på at det er et nitidig gravearbeid i et vell av kildemateriale som ligger bak artiklene; henvisningene til dem i forordet strekker seg over seks sider. Men tilfredsstillelsen blir desto større når han kan trekke viktige hendelser ut av glemselens slør.
- Ja, det er klart. Ta for eksempel Hans Been, rollemodellen for ingen ringere enn Holbergs ”Erasmus Montanus”. Fram til nå har man bare visst at denne evighetsstudenten skulle være født i Kristiansand, men i boken knyttes han direkte til gård og slekt i Tveit. Eller hva med klokkeren Andreas Bierch, som hadde satt penger i slaveplantasjer i kolonien Dansk Vestindien med øyene St. Thomas, St.Croix og St. Jan? Det lot det seg gjøre å identifisere ham som bondegutten Anders Birkeland som hadde reist til sjøs mange år tidligere, forklarer Stylegar.
Alle som er interessert i lokalhistorie vil ha noe å hente i boken som er inndelt i avsnittene ”Gadelangs”, ”Folk”, ”Fra dal og hei” og ”Bryggesleng”. Stylegar har hatt stor glede av å plassere tilsynelatende små mennesker og tilfeldige begivenheter inn i større sammenhenger. Men hva ligger bak valget av tittelfortellingen ”Fangen på Christiansholm"?
- Slik ble det. Det var mange tekster å velge mellom. Jeg ville helst ha kalt boken for ”Den sorte morian”, vedgår Stylegar.
Spranget i tid mellom de menneskeskjebner han beskriver, er ikke så stort: Alt hendte på 1700-tallet, men der stopper fellesstrekkene. Fangen på Christiansholm var den svenske obersten Axel Löwen som etter karolinernederlaget ved Norderhov i 1716, satt tre år i dansk-norsk fangenskap på Christianholms festning i Kristiansand. Han ble rimelig godt behandlet etter sin stand, og gjorde videre karriere i Sverige etter han ble utvekslet mot danske krigsfanger.
Hva som hendte med den sorte morian, etter at hun i Kristiansand Domkirke 10. mai 1737 måtte bekjenne å ha hatt kjønnslig omgang med en ugift mann fra samme fjerne trakt som henne selv, er mer uklart. ”Morian” var datidens fellesbetegnelse på mennesker av mørk hudfarge. Hun het Catharina, var tamil og kom fra den danske kolonien Trankebar på Koromandelkysten i India. Hun havnet selvsagt ikke i Kristiansand av egen fri vilje og eventyrlyst, men fordi det på den tiden var betydelig prestisje knyttet til å ha svarte tjenere. Kristiansand hadde tette bånd til den danske kolonimakten helt fram til 1814.
Mossingen og arkeologen Frans- Arne Stylegar slo seg ned i landlige Birkenes for jobb i urbane Kristiansand med sin familie helt uten tvang i 1996 og har bodd der siden. Hans svenske aner går mer upåaktet hen enn da Axel Löwen vansmektes som fange på Christiansholm.
Christian W. Holst