Skru fantasien på full styrke. Gi enhver levende organisme menneskelige egenskaper og medfødte talegaver. Stryk alt du burde ha visst om biologi og genenes betydning og vips: Den rikt illustrerte barnefortellingen ”Grisene som ønsker seg et barn” av Eivind Herredsvela (f. 1974) blir den naturligste sak i verden.
- Ideen dukket opp for flere år siden. Jeg var litt lei av alle de pedagogisk korrekte barnebøkene og hadde lyst å skrive en fortelling som var mer vågal. Hvordan vi blir til, er noe alle lurer på før eller senere. Jeg har jobbet med andres små barn i mange år og har selv fire; det er ikke få ganger at spørsmålet dukker opp, sier Herredsvela.
Han er utdannet førskolelærer og har fra 2001 drevet Soma Gård naturbarnhage i Sandnes kommune. Her har han blant annet også grisehold. Griseparet som vi blir venner med i boken, oppfører seg ikke helt som dem.
- Manuset baserer seg på en gammel historie jeg skrev for flere år siden. I utgangspunktet stod jeg for tegningene selv, men var ikke helt fornøyd. En dag oppsøkte Sigmund Edland meg med bemerkningen ”jeg vet du ikke har bedt meg om dette, men jeg klarte ikke la være. Deretter viste han meg tre illustrasjoner han hadde lagt ut fra handlingen i boken. Han traff blink, og samarbeidet var i gang, sier Herredsvela.
En mandig mannegris med slips og en sensuell damegris som eksponerer pattene sine, gjør sin entré på deres ferd i møte med andre par i plante- og dyreriket for å skjønne hvordan de skaffer seg barn: frosken, blomsten og bien, amøben, kua og oksen, sneglen, høna og hanen før de ender opp med å lære av deres egen art.
- De kjekkeste bøkene for barn er dem hvor jeg selv kan sitte og smile mens jeg leser høyt for dem. Jeg fryder meg over reaksjonene deres og spørsmålene som stilles. Vi har prøvelest fra min bok i barnehager og over all forventning sett hvordan de koser seg med fortellingen. Etterpå tar de med seg boken med bildene i et hjørne og fniser og ler mens de ser på tegningene i fred. Dette er spennende barnekultur vi bør ta vare på, fortsetter Herredsvela.
På naturbarnehagen får barna en korrigert versjon av hvordan det egentlig henger sammen.
- Vi er med dyrene på gården hver dag. Det er nesten litt flaut, men griser er helt forferdelige på paring. De står oppå hverandre hele tiden. Jeg vet ikke hvor mye av dette som egner seg i et intervju, men det er kanonmorsomt når ungene skal forklare for hverandre og oss hva som skjer: ”Sloss de?” Spør en liten unge, hvorpå en stor svarer ”Nei, nå presser han inn alt han har,” gjengir Herredsvela.
Det er ikke uvanlig at purka kan føde rundt 20 grisunger, men i boken får hun bare en.
- Det stemmer. Jeg ville relatere grisene til oss og gi dem menneskelige trekk og følelser. Av tittelen på boken framkommer det at de ønsket seg et barn, ikke en grisunge. Først når de ser hvilket avkom de får i slutten av fortellingen, blir det kalt grisunge. Inntil da vet de bare at de vil ha et barn, men har verken anelse om hvordan de lager det eller hvordan det vil bli som nyfødt baby, utdyper Herredsvela.
Driften av Soma gård er litt annerledes enn på et vanlig storbruk. De fleste av dyrene er der bare for kos og får godt stell og kjærlig omsorg. Barn og gårdbruker får et nært og personlig forhold til dem. Spranget over til fiksjonens drømmeland er likevel formidabelt. Eivind Herredsvela har tidligere gitt ut ”24 dager til jul” og utviklet seg som forfatter med betydelig innbilningskraft.
- Jeg er blitt dristigere, turt å tråkke over en del grenser og berørt flere tabutemaer. Jeg håper historiene mine er blitt morsommere og kanskje mer treffende. Samarbeidet med Sigmund Edland, min nye illustratør, har også stor betydning. Vi har flere historier på gang, og dette blir aldeles ikke vår siste bok sammen, avslutter Herredsvela.
Christian W. Holst