Anne-Lise og Odd Arild Ertvåg
Det fins knapt noe sted på kloden hvor ikke eventyrere på land og til vanns har vært, men alt kan gjenoppleves og gjenoppdages med egne vidåpne sanser. Det er heller ikke påkrevet å dra på langfart når nærområder er like lite utforsket som mer eksotiske reisemål. Det går en linje fra Noa og hans ark som første kjente sjøfarer til ekteparet Anne-Lise og Odd Arild Ertvåg og deres 33 fot lange ”The Black Sheep”. Med denne skuta kaster de loss sommeren 2010 på et tre måneders tokt fra Aure i Nordmøre med kurs sør- og østover. Slikt blir det en rikt illustrert reisebeskrivelse av.
- Ideen til å skrive bok fikk vi etter at vi kom hjem. Det er skrevet en masse om seilturer, men de fleste vi er kommet over, handler om lengre utflukter over Atlanteren, gjennom Nordvestpassasjen eller jorden rundt. Dette ga oss en ekstra drivkraft til å fortelle om en tur i nærområdet. Bare det å forsøke å få til en bok, var en utfordring i seg selv, sier Odd Arild Ertvåg (f. 1954).
Målsettingen er å vekke nysgjerrigheten til alle som kan tenke seg å dra på reiser i Norden, ikke bare seilere, men også dem som holder seg på land i kystnære områder. Hvert stopp langs kysten mot Kristiansand, over Skagerrak til Hirtshals, videre til Stralsund i Tyskland, om Rønne på Bornholm, opp svenskekysten og inn Göta kanal og Trollhätte kanal og tilbake til Aure er grundig omtalt med fortellinger og anekdoter fra nåtid og fortid.
- Vi førte logg og blogg underveis, samt skrev notater om alt vi fant interessant. Vi førte ingen riktig dagbok. Vi var også flittige til å bruke internett for å lese om stedene vi besøkte. Interesse for reisebeskrivelser, oppdagerferder, geografi og historie har vi hatt lenge, og det falt naturlig for oss å flette dette inn i vår fortelling, fortsetter Ertvåg.
Ertvåg, omtalt som skipperen i boken, vokste opp i nær tilknytning til båt og sjø på Aure og er blitt preget av det. Hans innlærte sjømannskap fra barnsben av var utslagsgivende for at reisen ble til. Han har latt seg inspirere av en rekke sjøfarere og tatt dem med i boken, men velger spesielt ut portugiseren Ferdinand Magellan, som foretok verdens første jordomseiling på begynnelsen av 1500-tallet. Han og hans folk fant sjøveien til Stillehavet uten å krige og ødelegge for mye på sin ferd. Fra nyere tid trekker han fram forfatteren og langfartseileren Ragnar Kvam jr. og gjengir en påstand om at han skal ha seilt langt uten mål, men mye med mening.
Hvilke seileretapper gjorde dypest inntrykk på skipperen og den litt mindre sjøvante fruen, omtalt som redere i boken?
- Vi er enige om at strekningen fra Mem til Vänern og Vänersborg - Gøta kanal - var den mest oppsiktsvekkende. Smale kanaler, sluser, byer og campingplasser rett ved skutesiden var en ny og spennende opplevelse. Den mest strabasiøse delen av seilasen var likevel en forholdsvis kort strekning inn mot Stralsund i Tyskland der vi, sammen med fem til seks andre båter, seilte slalåm mellom staker og sandbanker med vind og strøm akterut, fortsetter skipperen.
For å gjøre drøm til virkelighet, har reder og skipper vært gjennom alle faser fra forberedelser til gjennomføring. Reaksjonene etter at turen var slutt, kom litt uventet på dem. Det er ikke gjort på sekundet å omstille seg til normalsituasjonen igjen.
- Vi vil vel si at turen i sin helhet bestod av alle fasene, forberedelse, selve turen, og hjemkomsten. Alle deler er nødvendige, og kontrastene mellom dem blir ikke for store. Men vi tror nok at hjemkomsten kan være vanskelig for dem som har reist på turer som varer lengre enn den vi hadde. For oss ble hjemkomsten også en inspirasjon til å starte planleggingen av neste langtur, sier Ertvåg.
Han håper leserne vil bruke reisebeskrivelsen som oppmuntring til selv å virkeliggjøre egne planer og drømmer.
- Vi ville skildre opplevelser fra nærområdet. De fleste som drar ut på et tilsvarende tokt, mener kanskje at det er for lite og for vanlig til å lage en bok av, men vi ville vise at en rundtur i Norden er vel verdt en reisebeskrivelse, sier Ertvåg.
Hjemmet og basen deres på Aure for nye eventyr ligger bare tretti meter fra sjøkanten. Rederen, med oppvekst i Molde, arbeider til vanlig som sykepleier i Aure kommune. Skipperen er pensjonert fra jobb i Nordmøre og Romsdal politidistrikt.
Hvor reisen skal gå neste gang, får vi kanskje vite først ved siste rundingsbøye?
Christian W. Holst