Dagbok fra et annet sted

Ewa Larssen er for tiden veldig opptatt av bl.a Wikipedia, vekkerklokker med lyd av and i ytterste nød, IQ-tester, fargen okergul og dagbok. Hun filosoferer som aldri før. Etter som livet skrider frem, opparbeider vi oss jo – mer eller mindre skummelt – pluss og minuskonto fra levd liv på jorden. Ewa får sin minuskonto midt i fjeset en dag hun minst venter det. Og botsgangen viser seg å bli meget spesiell ...

– Ewas stemme har siden 2013 – og etter to bøker om henne – satt seg godt til rette inni hodet mitt, og det ble derfor naturlig å notere ned det hun fremdeles gnålte om etter at bok to, Halvgammel – eller verre?, kom ut i 2014. Allerede da så jeg for meg konturene av en tredje og avsluttende bok, forteller Astri Kaastad.

 

– Jeg liker mennesker som utfordrer oss alle med å stille spørsmål til allerede etablerte normer og regler i samfunnet vårt, og gjerne hvis de samtidig gjør det med et glimt i øyet. Da stopper jeg gjerne opp en stund og tenker litt over det de utfordrer meg på. Ewa Larssen er i denne sammenhengen utfordreren min, og jeg følte leserne også kunne ha godt av å bli kjent med denne litt positivt aggressive damen. Jeg tror dessuten at mennesket generelt har godt av å få doser med både skjemt og alvor i en og samme bok, i alle fall er dette noe jeg setter stor pris på. Den middelaldrende og lett fandenivoldske Ewa Larssen, som er jeg-personen i alle tre bøkene, spiller på et stort spekter der det er naturlig å bevege seg helt til Å fra A – eller omvendt.

 

Hun kan nok i første omgang virke ørlite naiv og skravlete, men etter hvert oppdager man at Ewa nok ikke er den sløveste kniven i skuffen. Hun filosoferer om mye og mangt som folk flest kan kjenne seg igjen i, men Ewa  filosoferer gjerne litt hardere enn det som er vanlig.

 

– Dagbok fra et annet sted er todelt – nesten bokstavelig. Den siste delen tar opp et tema som dessverre fremdeles er høyaktuelt – mobbing. En sår historie om en tidligere klassevenninne av Ewa overrumpler leseren, og sammen med Ewa sine elleville iakttagelser tidligere i boken om livet, døden, Salt Peter (!) og fargen hvit blir inntrykkene brede og varierte. Det viser seg at Ewa – selv om hun ikke har vært bevisst på dette – har bidradd til en vond barndom for denne jenten. Og leseren blir – ettersom fortellingen skrider frem - utfordret til å gå i seg selv. Kunne Ewa vært meg? Er det mulig at vi alle er potensielle mobbere? spør Kaastad.

 

– Jeg skriver nok for voksne kvinner og menn. For å skjønne ironien i bøkene, kan det sannsynligvis være en fordel å ha fordøyd konfirmasjonsmiddagen. Det skader heller ikke å sette pris på både dypt alvor og litt syk humor i en og samme bok. Jeg prøver å utfordre leseren til å fordomsfritt ransake seg selv, samtidig som det skal være morsomt og underholdende å bruke tiden sin sammen med Ewa Larssen. Valg av tittel skal gjøre leseren nysgjerrig på hvor Ewa er havnet. Tittelen Dagbok fra et annet sted gir en pekepinn på at noe spennende kanskje venter der ute.

 

– Jeg tror at vi alle skal dø fra denne jorden en dag. Så blir det spennende om livet fortsetter i en ny dimensjon et annet sted. I årtusener har mennesket skrekkslagent filosofert over livet og døden, og veldig ofte har kirkens menn og andre alvorlige messet om dommedag og refs. Jeg synes det er mye kjekkere og lystig å filosofere litt lekent over livet mens vi er til på jorden. Døden kommer tidsnok. Den er sikkert ikke farlig, men tar jeg feil, så er det likevel ikke stort å gjøre med det. Det er spennende å leke litt med tanken på at de etablerte sannhetene om livet, døden og evigheten kanskje ikke nødvendigvis er så sanne likevel, uten å gjøre det blasfemisk eller flåsete. Vi vet jo ingenting sikkert. Og da kan det trøste en smånervøs stakkar å filosofere over temaet. Det er vel som Ewa sier: – Vi må kunne snakke om det.

 

Bokprosjektet har jo til slutt blitt en trilogi. Boken kan uten tvil leses uavhengig av tidligere utgivelser, men det blir litt sånn som med en venn: Har du kjent et menneske i en uke, så er dere kanskje kommet på bølgelengde. Etter en måned er vennskapet blitt dypere, og dere kjenner hverandre ganske godt. Dere er blitt venner. Men etter å ha pleiet vennskapet et år begynner dere kanskje å kjenne hverandres innerste tanker, og vet mye om hvem denne andre personen er. Sånn er det også med Ewa og den relasjonen leseren får til henne gjennom de tre bøkene, forteller Kaastad.  

 

– Jeg håper – nå når trilogien er et faktum – at folk der ute skal se at disse bøkene ikke ligner andre trilogier de har lest. Og så håper jeg at leserne koser seg etter som boken – eller bøkene – skrider fram.

 

– Oppleste og vedtatte regler for skriving har ikke akkurat vært noe som har opptatt meg i skriveprosessene mine. Jeg har lest bøker som er så korrekte i både språk, oppbygging og innhold at jeg har lagt dem fra meg – nettopp fordi de har vært altfor forutsigbare og stuerene. Bøkene om Ewa Larssen går i så muntlig retning som jeg har turt å skrive, fordi formen på dialogen mellom henne og leser da blir så realistisk som mulig. Ingen skal kunne si at jeg aper etter andre forfattere.

 

Kaastad avslutter med følgende oppfordring: – Humoristiske romaner ført i penn av norske kvinner er vel dessuten ikke akkurat plagsomt ofte plassert i bokhyllene hos bokhandlerne, så jeg utfordrer gjerne innkjøpssjefene der ute til å tørre å satse på Ewa!

Svein Kåre Gunnarson