Agnes Margrethe Jonasen Hellelland
Ruset far river bamse ut av datters fortvilte hender og kaster den ut på veien. Like etter høres hvinende bremser fra to møtende biler etterfulgt av et skrik. Hva er det som hender? Et par er tilsynelatende i ferd med å skilles etter et langt og traurig samliv, men det viser seg ikke å stemme. I novellesamlingen ”Bak en smilende fasade” sørger sandnesforfatteren Agnes Margrethe Jonasen Helleland til stadighet for å overraske sine lesere. Tilfeldig? Neppe.
- Jeg liker å skrive stillferdige noveller med åpen slutt som kaller på ettertenksomheten hos leserne. Kanskje det kan få dem til å komme i tanker om egne liv. Kanskje det kan få dem til å utforske gråsonene bak fasaden, sier Helleland.
Tittelnovellen er et godt eksempel på hva hun legger opp til.
- Det er blitt så utrolig viktig i dagens samfunn å holde på et blankpolert ytre. Det leves et liv i det skjulte hvor det settes klare grenser. Den interessante utfordringen består i å trenge innenfor og skildre hva det er som utløser gode og onde handlinger. Interessen for å vinkle fortellingene mine på denne måten, ble vekket etter å ha tatt noen psykologikurs, fortsetter Helleland.
Temavalgene er tilfeldige. Men omsorgssvikt overfor egne barn og rusavhengighet, samt sårbarhet, ensomhet, frustrasjon og følelsen av ikke å høre til omhandles i flere av novellene.
- Vi hører mye om foreldre som svikter egne unger. Det må det kunne gå an å skrive om, tenkte jeg. Hva røper disse barna i klasserommet om forholdene hjemme? Hva kan en tante tillate seg å si til sin søster angående svogerens trakassering av hennes tantebarn? Hvor langt er det mulig å gå inn i den private sfæren før dørene lukkes? spør Helleland engasjert. Hun gir ingen svar.
De frittstående utsnittene av maleriene til Olaug Eide i svart–hvitt er ment å bidra til å sette tankene i sving over livets grå sjatteringer.
- Omslagsbildet av en engel synes jeg passer godt til ”Bak en smilene fasade”-novellen. Ellers er det ingen direkte sammenhenger mellom utsnitt og fortelling, forklarer Helleland.
Hun har skrevet mange noveller i de siste to til tre år, deriblant de som er kommet på trykk i denne boken. Hun spinner videre på ord som blir sagt i forbifarten. En overskrift som fester seg. En setning. Deretter går hun rundt og tenker og funderer over hva hun kan bruke. Det kjekke er når fortellingen begynner å gli av seg selv, men hun må jobbe målrettet med det.
- Akkurat nå holder jeg på med en roman. Men jeg har også barnehistorier i skuffen som kan bli til en fortsettelse av barneboken ”Buffen og vennene”, sier Helleland
Hun har skrevet i en årrekke, og kontrasten mellom livet som forfatter, tidligere deltakelse i gårdsdrift og frivillig omsorgsarbeid er ikke så stor, synes hun.
Christian W. Holst