Overvåkingssamfunnet griper om seg med uante konsekvenser på godt og vondt. Med spenningsromanen ”For sikkerhets skyld” roper forfatter Erik Lien (f.1960) et varsko mot vår grenseløse naivitet. Han jobber som prosjektleder innen IKT og vet hva det kan brukes til.
- Jeg hører stadig folk si at så lenge de ikke gjør noe ulovlig, er det ikke så farlig med alle spor de legger etter seg på Facebook og andre nettsteder, apper, mobilen, GPSen og all verdens duppeditter. Ingen tenker over mulige konsekvenser. Tilsynelatende uskyldige data kan lett manipuleres og misbrukes. Generelt bør vi være mer vaktsomme, for eksempel ikke legge ut informasjon om at vi drar på ferie eller er på ferie; det er å betrakte som en åpen invitasjon til tyver om å ta seg inn i et tomt hus, sier Lien.
De siste måneders søkelys rundt Bradley Manning og Edward Snowden og deres lekkasjer av gradert materiale til nettstedet Wikileaks, gir romanen økt aktualitet.
- Jeg ble ferdig med mitt manus lenge før aktivitetene til disse varslerne ble avslørt. Faktisk er det de som følger opp tema fra boken min og ikke omvendt, kommenterer Lien med et smil.
I forfatterens framtidsvisjon i et Stor-Bergen, hvor handlingen strekker seg over noen år, er det helseovervåking med noe skjult attåt som står i fokus. Tenk om en helsebrikke operert inn i nakken på deg kan avdekke et hvert tilløp til sykdom, og at helsemyndighetene blir informert om det nesten i sanntid slik at forebyggende behandling umiddelbart kan bli iverksatt? Det må vel ubetinget være et stort framskritt for menneskeheten?
– Reformforkjemperne går såpass langt at det lokkes med ”evig liv”, og det går rett hjem i opinionen. Men man overser faremomentene. Myndighetene har egentlig en annen agenda. Hva om denne brikken i det statlige organet Norsk Informasjonssentral kan oppdateres med noen tastetrykk og brukes til andre formål enn de rent helseforbyggende? Ulike aktører med kriminelle hensikter står klare til å utnytte svakheter i systemet, forklarer Lien.
Han synes romanen bør appellere til alle, men peker spesielt på ungdommens behov for å sette seg inn i problemstillingene.
– Blant de unge råder det en annen kultur for åpenhet og deling av informasjon enn for oss litt eldre. Jeg merker meg at noen låner bankkort til hverandre. Deres blåøyde væremåte kan lett bli misbrukt, sier Lien.
Hvor er balansepunktet mellom for lite og for mye overvåking?
– Jeg trekker ingen konklusjoner utover at vi må være på vakt og beskytte oss. Være oppmerksomme både på oppside og nedside, sier Lien.
For ham har forfattervirksomheten vært en opptur. Allerede i 1997 ga han ut romanen ”Komplott” og fikk gode kritikker i så vel lokal som regional presse.
– Nå er det andre gang jeg leser navnet mitt i ryggen på en bok; det er bare fantastisk. Men det har ikke kommet av seg selv. Jeg må forholde meg til at jeg ikke kan brødfø meg med det. Likevel har jeg skrevet kveld etter kveld. Tatt fri på fredager og skrevet på hytta. Skrevet i feriene. Jeg levde meg inn i en slags transe. Bare meg og boken min i en boble. Det har vært ekstremt effektivt. Fruen sier jeg i perioder har vært helt borte. At jeg ikke har vært på samme klode som henne. Men det har fungert, avslutter Lien tilfreds.
Christian W. Holst