Enhver sommer har sin melodi, slås det jevnlig fast fra musikkskribenter som har som sin livsoppgave å lete og lytte etter tidens toneganger. Sommeren 1919 var det en tilnærmet revolusjonsetyde som klang malmfullt over Stavanger med byens postmester og ordfører som dirigent. Det sterkt blandede koret med revolusjonens røster, skremte flere enn byens besteborgere. Også regjeringens menn fikk bekymrede ansiktsrynker med tanke på hva som kunne ruges ut i de revolusjonære reir i Stavanger.
Tilbake »