Tor Jonsson
Dikt i samling
Det er nesten ingen jeg vet om som kunne skrive dikt som Tor Jonsson. Med stil og eleganse og med treffsikre linjer om det meste, tar han leseren med på en ferd inn i livet og sitt eget sinn. Tor Jonsson er personlig, direkte og helt på grensen til det private ... og noen ganger langt over. Nå foreligger hans «dikt i samling» i 5. utgave. Det er veldig bra.
Tor Jonsson fra Lom debuterte med samlingen «Mogning i mørkret» (1943). Her forekommer hans kanskje mest siterte dikt «Ordet» hvor han ord for ord spikrer fast ordets betydning og kraft på tømmerveggen. «Og evig er Ordet», konkluderer han med i siste linje – og han har selvfølgelig helt rett. Det er ingen som til denne dag har klart å motbevise det. Diktet var kanskje med som en protest mot den tyske okkupasjonsmakten, men det har i årene etter krigen nådd store skarer med lesere som har nettopp «Ordet» som sitt kjæreste dikt.
Tor Jonsson ble født 14. mai i 1916 på husmannsplassen Kroken som lå under Lom prestegård i Gudbrandsdalen. Tors far leide seg inn hos en bonde, og eide ikke selv jorda. Familien ble kastet ut av hjemmet i 1924. Dette ble svært problematisk for familien Jonsson, og det begynte å gå nedover med dem. Verre ble det i 1929 da faren døde i det som gikk for å være en ulykke med dynamitt med uklare omstendigheter. Tors mor hadde vært syk siden 1922.
Dette er egentlig hele Tor Jonssons bakteppe – små kår og underdanighet i tillegg til en enorm og ensom kjærlighetshunger som nesten aldri ble tilfredsstilt. Dette laget han den flotteste poesi ut av, og det beviser egentlig det vi ofte har sett – det er smerte som skaper den vakreste kunsten, de beste lyriske passasjene og de beste poengene. Den foreliggende samlingen – som har fått navnet «Nærast er du når du er borte» er full av det. Smerten, lengselen, higet etter nærhet og drømmen om den ultimate kjærligheten – sammensmeltningen så å si – ligger så godt som mellom hver linje.
Men det er på den annen side godt å lese Tor Johnsson. Han får sagt det – og sterkest kommer det kanskje til uttrykk i diktet «Eg åtte ikkje kjærleik»; et dikt som ble funnet etter hans for hånden egen død. Tor tok en overdose sovepiller, og livet ville ikke mer.
Det er dramatikk i Tor Jonssons liv. Derfor krever han både tid og omtanke når han leses i denne nyutsendelsen. Det er ingen tvil om at han har mye å gi hver enkelt leser som underlig nok kun vil bli rikere og rikere av å sette seg inn i hans diktning.
Det er mange paradokser i Tor Jonssons liv - «berre død og kjærleik» – men det er vett og forstand – og svært mye klokskap.
Jørn-Kr. Jørgensen