Vigmostad Bjørke
Richard Roper: Noe å leve for
Richard Roper leverer en herlig feelgood-roman og et viktig budskap i Noe å leve for.
Vi møter hovedpersonen Andrew, som kort fortalt kan sies å være sosialt handikappet, i hans bestrebelser på å ivareta et akseptabelt ytre til tross for at han lever en ensom og ungkarspreget tilværelse i en nedslitt leilighet. Fyren blir flau bare av å handle i nærbutikken og attpåtil lever han på en stor løgn: Hans kolleger tror han har en vakker og karrieremessig vellykket kone og to intelligente barn. Needless to say: Det oppstår forviklinger.
Richard Roper jobber som redaktør i et britisk forlag, og visste nok et og annet om bokskriving før han selv tok pennen fatt. Debutromanen må sies å være svært vellykket. Han syr sammen en troverdig historie hvor lag på lag av Andrews vanvidd avdekkes i det som skal vise seg å bli en hjertevarm avslutning. Klassisk kjærlighetsfortelling, krydret med mye humor. Oversetter Anlaug Lia har gjort en strålende jobb med å formidle det blomstrende språket, den lunefulle humoren, for ikke å glemme ironien og sarkasmen.
Man kan mene hva man vil om kjærlighetshistorier, men Richard Roper har utvilsomt et dypere budskap å komme med. Det blir noe Kristopher Skau-aktig over det hele. Hovedpersonen Andrew jobber nemlig i en kommunal avdeling som håndterer dødsfall uten kjente etterlatte. Årlig dør en mengde mennesker en ensom død. De har verken venner eller slektninger. Noen ganger tar det lang tid før dødsfallet blir oppdaget. Da trår kommunen til for å ordne opp. Andrew gjør et poeng av å gå i samtlige begravelser, ofte som eneste tilskuer. Akkurat slik Kristopher Skau gjorde, og som han har beskrevet i boken På vegne av venner. Richar Roper stiller et betimelig spørsmål: Hvordan kan noen være så ensomme at folk ikke merker at de er borte? Akkurat dette skildrer han glitrende i debutromanen sin.
Gert Olsen