LESERANMELDELSE: Vibeke Strand-Jensens Rotter (Publica Bok, 2012, 190 sider) er en bra og ettertenksom debutantbok fra en forfatter vi forhåpentligvis får høre mye fra i fremtiden. Gjennom boka får jeg ofte en vond og ekkel smak i munnen, samtidig som, og kanskje nettopp fordi, jeg kan kjenne meg igjen i hovedpersonen, Vilje, sine mange svakheter. Boka er slettes ikke fornøyelig å lese hele tiden, nettopp fordi den forteller hovedpersonens historie på en måte som både er rå og sår på samme tid.
Boka handler om Vilje, som så sårt ønsker seg, og trenger, en ny start i livet. Etter dårlige erfaringer i kjærlighetslivet trekkes hun mot en ganske annen type enn tidligere, dyreaktivisten Vegard, som er rolig, avbalansert, miljøbevisst, en mann med kontroll på seg selv og på livet. Å si at han er Viljes motsetning ville være en underdrivelse. Selvfølgelig ryker forholdet, til tross for Viljes mangfoldige, og til tider umodne og bisarre, anstrengelser. Og når Vilje så gir seg totalt hen til kampen for dyrs frigjøring, gjør hun det med samme innstilling som hun tidligere har vist i sitt forhold til menn: totalt og fullstendig. Det er «alt eller ingenting» for Vilje. Så når alt til slutt raser for henne, ja så raser det.
For en gammel, innrøkt røyker som har prøvd å slutte utallige ganger, blir man fra første setning dratt inn i historien med et brutalt og rått bilde av en røyker som har bestemt seg for å slutte og som måler sigarettene til cirka en meter og som nærmer seg røykeslutt «centimeter for centimeter». For å kaste de siste sigarettene kommer ikke på tale. Språket er rett frem og ærlig, leseren forstår at jeg-personen vet hva det vil si å legge sigarettene vekk. Språket byr slettes ikke på noen klisjeer. Det er et stygt og ærlig bilde.
I første kapittel blir man også introdusert for jeg-personens forhold til menn, og kanskje også sex, selvfølgelig i sammenheng med hennes røykeabstinens: «En kopp kaffe uten røyk, var som kondom uten innhold». Jeg-personens selvinnsikt er ikke fraværende, tvert i mot: «Feilkoblinger mellom meg og menn måtte jeg virkelig legge bak meg. Det også». Problemet er at Vilje har en lang vei å gå. En lang og kronglete vei. Med et dønn ærlig og rått og sårt språk får vi følge Viljes dramatiske kamp for å bli kjent med seg selv, eller kanskje mer korrekt, å utvikle seg selv til det hun vil være. Og det er jo ikke så lett siden hun ikke er helt sikker på hva det er. Denne usikkerheten og tvilen formidler forfatteren med troverdige bilder på hovedpersonens mange svakheter. Og mange av disse svakhetene kan undertegnede godt kjenne seg igjen i, dessverre, gudskjelov. Og det er nettopp dette som frembringer litt ekkel smak i munnen til tider, at man kjenner seg igjen i noe så stakkarslig som Vilje kan være i blant. Alt av følelser får fritt spillerom.
Dette er en fantastisk, rørende, grusomt ærlig bok som setter seg fast under huden. Det handler også om kjærlighet og vennskap og dyrevern. Men dette er først og fremst en utviklingsroman. Om Vilje virkelig faktisk utvikler seg, skal være uvisst. En viktig lærdom tar hun i alle fall til seg. Paradoksalt nok, eller kanskje nettopp naturlig nok, er det hunden Louise, som Vilje faktisk stjal fra en hage fordi eieren ikke behandlet den godt, som får Vilje til å innse noe essensielt: «Planløsheten var nydelig. Med Louise sto det ikke om å komme i mål, for veien var virkelig målet».
En bra og velskrevet bok.
BOKFAKTA:
Rotter
Forfatter: Vibeke Strand-Jensen
ISBN: 9788282512152
Forlag: Publica
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykkeår: 2012
Utgitt: 2012
Sider: 190
Nivå: Voksen
Anmeldt av Tanja Dromnes
Redaktør -