Aschehoug
Tom Egeland: Djevelmasken
Tom Egeland fører pennen som en gud, men skuffer likevel med sin sjette bok om den bleke antihelten Bjørn Beltø.
Beltø vikler seg denne gang inn i ikke mindre enn tre drapsgåter i den lille bygda Juvdal, hvorav den eldste skjedde på 1700-tallet. Albino-arkeologen er hentet inn som historisk ekspert og møter, i tråd med alle krimklisjeers mor, en viss motstand på det lokale lensmannskontoret, som slett ikke vil ha hjelp pådyttet fra høyere hold. Samtidig sliter Beltø med personlige problemer, spesielt forholdet til israelitten Rebecca, som er i ferd med å rakne. Også dette en klisje.
Egeland skriver svært bra og krydrer teksten med hverdagsbetraktninger de færreste krimforfattere belemrer seg med. Problemet er at de tre mysteriene som skal løses blir så intrikate at Egeland finner det nødvendig å forklare ting flere ganger. Et utall ånder og demoner bæres fram i dagen. Et svært stort persongalleri presenteres. Handlingen springer over 300 år og i flere land. Alt dette fordrer både repriser og ønskerepriser, med den uungåelige konsekvens at poengene gjentas til det kjedsommelige.
Men bevares, det er god underholdning. Spesielt skrivestilen må fremheves. Egeland har verken noen overmann eller sidemann innen denne sjangeren. Og han evner å trylle fram en overraskende slutt, ikke bare på det ene drapsmysteriet, men på alle tre! Så dersom du har god tid i sommer, og holder tunga beint i munnen, kan du trygt begi deg i kast med Djevelmasken.
Siri Pedersen