Farvel Norge utvandringen til Amerika 1825-1975
ANMELDELSE: I en murstein av en bok forteller forfatteren og forlagsmannen Sverre Mørkhagen om utvandringen fra Norge til Amerika fra 1825 til 1975. ”Farvel Norge”, heter Mørkhagens bok (Gyldendal Norsk Forlag) som er på vel 560 sider pluss tre billedlegg.
Dette virker imponerende, og Mørkhagens bok er omtalt som Bind I; Bind II er bebudet om ca. tre år. Det er flott og spennende, og med den absolutt største forventning bladde jeg opp og begynte å lese.
Allerede på side 9 i forordets første setning slår Sverre Mørkhagen fast følgende: ”Den norske utvandringen til Amerika er forbausende lite kjent, til og med for nordmenn.”
Her må jeg ile med å fortelle at undertegnede som ung mann i en alder av 18 år reiste til Amerika og fikk journalistjobb i den norsk-amerikanske avisen Nordisk Tidende i Brooklyn midt i hjertet av det norske Amerika, men at det noen gang var ukjent, er for meg ukjent. Jeg har alltid visst om utvandringen til Amerika, og i min barndoms gate var uttrykket ”alle har en onkel i Brooklyn” eller ”jeg venter en arv fra en gammel tante i Amerika”, et velkjent munnhell. Og når Mørkhagen forteller at nesten 1 million mennesker reiste fra Norge til Amerika og at det i dag trolig er flere mennesker med norske aner i Amerika enn i Norge, da blir Mørkhagens innledende postulat noe underlig. Han må ha meg tilgitt, men det er vanskelig å se dette på noen annen måte.
I tillegg kommer det faktum at det knapt finnes noe sted i Norge hvor ikke en og annen i sin tid pakket reisevesken og ga seg i vei vestover – over there – mot ”gull og evig lykke”. Sannheten er selvfølgelig en helt annen. Det handler om det ærligste av alt: Hardt arbeid.
Sverre Mørkhagen forteller selv at grunnen til at han har skrevet denne boken er at det ikke har kommet ut noen bok om utvandringen til Amerika siden Ingrid Semmingsen skrev sitt tobindsverk ”Veien mot vest I og II” i 1942 og 1950.
Hvis Sverre Mørkhagen et øyeblikk påberoper seg å skrive vitenskap i ”Farvel Norge”, så må jeg revurdere hva vitenskap er. Det er hevet over tvil at Ingrid Semmingsen var en autoritet på området norsk utvandring, og i foreliggende bok får jeg et visst inntrykk av at Mørkhagen ønsker det samme. Men har han glemt boken til Haakon Lie om Andrew Furuseth, har han oversett bøkene til Alfred Hauge, har han ikke sett bøkene til professor Odd Lovold, alle bøkene som kom i 1974 og 1975 i forbindelse med 150-årsjubileet for norsk organisert utvandring – kort sagt kan det nevnes så mange bøker, bøker i fleng om Norge og Amerika – og Amerika og Norge og de gigantiske arbeidene til professor Einar Haugen. Og en ting til: Har ikke Mørkhagen sett Erik Bye som aldri – ALDRI – lot muligheten gå fra seg til å fortelle at han var født i Brooklyn når han ikke sang ”Skomværsvalsen”? Ja, jeg vet ikke… Jeg bare undres. Erik Bye var nærmere Amerika enn de fleste - hele tiden.
Og hva med dr. Ørnulf Ødegårds doktorgradsarbeid fra 1934 om sinnssykdommer blant de norske innvandrerne i Minnesota; et epidemologisk pionerarbeid hvor han sammenlignet hyppigheten av sinnssykdom hos innfødte i Minnesota med hyppigheten blant norske emigranter til Minnesota og i den hjemmeværende befolkningen i Norge. Han fant at overhyppigheten ikke var så stor som først antatt. Alt dette er beskrevet i boken ”Arv og miljø i psykiatrien” (1952) og burde nok også vært gjenstand for en setning eller to i ”Farvel Norge” – fordi det forteller noe viktig om norsk innvandring og kan hjelpe oss i arbeidet med å forstå innvandring til Norge i dag.
Det vil føre for langt å kommentere alt som står i ”Farvel Norge” og å gå inn på hver eneste opplysning og vending. Men la meg likevel nevne Markus Thrane; arbeiderlederen som døde i Amerika. Ikke med en setning forteller Mørkhagen at det i sin tid var redaktør Carl Søyland som fant Thranes grav og sørget for at kisten ble gravd opp, ført til New York, videre med båt til Göteborg og senere til Norge og Oslo hvor arbeiderlederen er gravlagt på Vår Frelses kirkegård. Carl Søyland har fortalt om dette i sin glimrende utvandrerbok ”Skrift i sand” fra 1954 (konsulent for boken var ingen ringere enn Sigurd Hoel som ga den glimrende omtale som ”noe av det beste som er skrevet fra det norske Amerika”).
Og som sagt Andrew Furuseth – utvandreren som skrev de amerikanske sjømannslovene – har i Mørkhagens bok fått tre, fire linjer. Furuseth bodde på et enkelt rom i New York og arbeidet utrettelig for sjøfolk. Ikke uten grunn ble han kalt for ”sjøfolkenes Lincoln”. Furuseth har fått sitt monument i Haakon Lies bok, men at Mørkhagen nesten hopper over mannen som betød så mye for så mange og som selv nærmest var asketiker, er vanskelig å svelge.
For den som er interessert i norsk-amerikansk historie, er Sverre Mørkhagens bok spennende å lese. Han skriver godt og kommer med mange opplysninger og forteller om menneskeskjebner som fortjener sin plass i historien. Boken har fått en god mottagelse i Norge.
Det er sikkert mye riktig i denne boken og det ligger et enormt arbeid i Mørkhagens bok, men her må det være noe som har glippet. Eller kanskje Mørkhagen selv ikke har forstått og erkjent betydningen av det som her kommenteres? Det er dette som gjør historieskriving så vanskelig – at man glipper på ting og detaljer som ligger snublende nær hvis man bare blar i de riktige bøkene og intervjuer folk som i hvert fall tror de kan noe. At det er bebudet et Bind II gir Sverre Mørkhagen en unik mulighet til å rette opp i deler av dette, og sikkert i mye annet – og å komme med nytt stoff, nye menneskeskjebner og flere opplysninger fra en del av norsk historie hvor siste ord så langt fra er sagt, selv om det er lenge, lenge siden. For det meste handler det uansett om blod, svette og tårer – og lengsler etter et nært, men dog så fjernt, land – Norge.
Jeg kan ikke gi denne boken mer enn terningkast tre av seks mulige, men jeg skulle ønske det var annerledes – og jeg ser frem til Bind II.
BOKFAKTA:
Farvel Norge
utvandringen til Amerika 1825-1975
Forfatter: Sverre Mørkhagen
ISBN: 9788205362956
Forlag: Gyldendal
Språk: Bokmål
Format: Innbundet
Trykket: 2009
Utgitt: 2009
Sider: 660
Nivå: Voksen
Jørn-Kr. Jørgensen
Redaktør -