Narsissistens hemmelighet

Det kan hende at boken «Den Fabelaktige Narsissisten» er en av de beste bøker som er skrevet om nettopp dette vanskelige og litt skumle emnet. Og det kan hende vi alle er narsissister i større eller mindre grad, mer eller mindre uttalt. Psykolog Espen Skorstad er bokens forfatter. «Et nytt blikk på vår tids mest forhatte personlighet», står det å lese på omslaget.

Den første fjerdedelen av denne boken er avgjort den beste. Resten inneholder eksempler, beskrivelser og forklaringsmodeller. Visse ledertyper og roller gjennomgås, og vi får et innblikk i typene og anvendt narsissisme. Det er meget interessant. Donald Trump har en fremtredende rolle.

Men hva er narsissisme? Det er «enkelt» forklart: Narsissistisk personlighetsforstyrrelse kjennetegnes av stort behov for oppmerksomhet og beundring, overdreven oppfatning av egen betydning, arroganse, utnyttelse av andre og lite empati. Og grandios. Vi har alle møtt mennesker med denne typen personlighetsforstyrrelse, og kanskje vi selv har et snev av den hvis vi tør å kjenne etter. Det er kanskje narsissistens hemmelighet?

Det finnes ulike symptomer på narsissisme. Boken går igjennom dette og bringer lys inn i og over noe som får mange til å få en aha-opplevelse. «Det er det, altså!»

Narsissisten tror seg bedre enn alle andre – og ofte at samfunnets lover ikke gjelder for hen. Det er nesten skummelt, men på en forunderlig måte klarer de aller fleste narsissister å balansere dette. Men det rammer når det rammer – og det kan ramme hardt.

Jeg kom en gang i snakk med en kvinne som var en av fire søsken – to jenter og to gutter. Hun var i midten av 50-årene og vi snakket om hennes familie og familiebakgrunn. Hun fortalte i det vide og det brede, og sa plutselig: «Jeg vet at min far er mer glad i meg enn mine søsken.» Hun gjentok det til og med to ganger.

Jeg tenkte ikke så mye på det da, men noterte meg det bak øret. Da jeg nå har lest Espen Skorstads bok har jeg fått et nytt lys over dette. Vedkommende trodde seg altså bedre enn alle andre – og var mer spesiell for sin far enn sine søsken. Det rimer ikke med «opplest og vedtatt» kristendom.

Og slik kan jeg gjennom livet trekke frem eksempel på eksempel når jeg ser meg i bakspeilet. Ikke minst når det gjelder å skaffe seg oppmerksomhet; å gjøre seg mer interessant enn hen er. Den enkelte leser har sikkert selv mange eksempler.

Ulempen ved denne typen bøker er at vi ved å lese kanskje går og leter etter narsissister i vennekretsen og på arbeidsplassen, og trekker gale slutninger. Det er ikke meningen. Men det er klokt å ha også narsissistens personlighetsform i tankene. Det kan hjelpe deg og meg med å styre unna de verste fallgruvene.

Jørn-Kr. Jørgensen